SV svarer på miljøkritikken

SV presenterer i dag sitt miljøregnskap for å svare på kritikken om at de har gjort for lite på området. Høyre er derimot ikke imponert.

MILJØREGNSKAP: Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) og SV-leder Audun Lysbakken legger frem SVs miljøregnskap, som et svar på kritikken mot at de ikke har gjort nok. Her fotografert i Botaniskhage. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
MILJØREGNSKAP: Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) og SV-leder Audun Lysbakken legger frem SVs miljøregnskap, som et svar på kritikken mot at de ikke har gjort nok. Her fotografert i Botaniskhage. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kritikken har haglet rundt SV når det kommer til miljøpolitikk, også fra deres grønne konkurrenter.

Nå vil SV svare på kritikken med sitt eget «Miljøregnskap». En fjortensiders lang rapport der de presenterer hva som har skjedd på miljøfeltet mens de har sittet i regjering.

Tidligere i år gikk Høyres miljøpolitiker Nikolai Astrup i strupen på miljøminister Bård Vegar Solhjell, og etterlyste rapporter til Stortinget om miljøpolitikk.

- Mulig å snu utviklingen - For å oppsummere det viktigste vi har fått til de siste åtte årene kan jeg nevne ingen oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, 137 prosent vekst i satsingen på miljøtiltak over statsbudsjettet, tredobling av tog-investeringene og ikke minst at vi har vernet areal som er på størrelse med Buskerud fylke, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) til Dagbladet.

I tillegg blir naturmangfoldsloven av 2009 og regnskogsatsingen fremhevet av SV når de viser resultatene av hva som har skjedd på miljøfronten de siste åtte årene.

- Det blir altfor ofte skapt et inntrykk av at ikke noe skjer. Det regnskapet vårt også viser er at det er mulig å snu utviklingen slik at vi kan avverge en klimakrise. De norske klimagassutslippene er nå på vei ned, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Lysbakken mener et eventuelt regjeringsskifte vil endre utviklingen.

- Valget handler om vi har tenkt å forsterke utviklingen eller ikke, og om vi kommer til å nå klimamålene våre innen 2020. Får vi et regjeringsskifte vil utviklingen bli en helt annen. God miljøpolitikk krever prioriteringer og ressurser, sier han.

- Nødvendig med miljøparti i regjering Lysbakken påpeker at de ofte har et godt samarbeid med Krf og Venstre, men at de har ulike strategier ved dette valget.

- Det er helt nødvendig å ha med et miljøparti i regjering, og vi garanterer bare for en regjering vi er med i. En regjering med Høyre og Frp vil være det suverent verste alternativet for miljøpolitikken, sier Lysbakken.

SV skriver også i rapporten at selv om de har levert gode og viktige resultater, betyr ikke det at vi er i mål.

- Vi setter grenser for oljeindustrien, vi styrker satsingen på miljøvennlig transport og vi styrker naturvernet og naturmangfoldet. Vi har også gjort en innsats for å verne regnskogen, sier partilederen.

Høyre: - For lite for sent Høyres miljøpolitiske talsmann Nikolai Astrup er derimot ikke imponert over hva SV har fått til når det kommer til klima de siste åtte år.

- Det er interessant at de ikke nevner klimaforlikene, men så var de heller ikke SVs fortjeneste. Jeg er ikke imponert over det de har fått til på klima de siste åtte år. Det var for lite, for sent. Begge klimameldingene regjeringen la frem ble slaktet av en samlet miljøbevegelse, fordi de var lite konkrete på tiltak som ville gi reelle utslippsreduksjoner, sier Astrup til Dagbladet.

Han er enig i at naturmangfoldloven var et stort skritt i riktig retning, men påpeker at den ble enstemmig vedtatt i budsjettene.

- Satsingen på regnskog er på mange måter regjeringens klimapolitiske flaggskip, men de glemmer ofte å nevne at det var Høyre som foreslo og fikk gjennomslag for satsingen i det første klimaforliket, sier Astrup.