ØNSKER HELTID: Margareth Birkenes (34) har aldri blitt tilbudt full stilling til å hjelpe Marion Nilsen (80) og de andre pleietrengende på Karrestad sykehjem i Halden. Som fast ansatt har hennes stillingsbrøk økt med en halv prosent, til 26,64-prosentstilling, på ni år. 
Foto: Krister Sørbø
ØNSKER HELTID: Margareth Birkenes (34) har aldri blitt tilbudt full stilling til å hjelpe Marion Nilsen (80) og de andre pleietrengende på Karrestad sykehjem i Halden. Som fast ansatt har hennes stillingsbrøk økt med en halv prosent, til 26,64-prosentstilling, på ni år. Foto: Krister SørbøVis mer

SV vil heve kvinnelønna i eldreomsorgen med tvang

Ny Fafo-rapport slakter deltidsbruken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nye tall viser at to av tre kommunalt ansatte i pleie- og omsorgssektoren en deltidsstilling.

- Jeg har vært på en del sykehjem i det siste. Mange hjelpepleiere forteller om folk som ønsker å jobbe mer, men som ikke får det. Det bare bekrefter det disse tallene nå viser, sier SVs nestleder Audun Lysbakken til Dagbladet.

Foreslår ny lov
Lysbakken vil tvinge kommunene til å betale deltidsansatte i pleie- og omsorgssektoren overtid eller å gi dem mer jobb.

Tanken er å endre loven slik at de som i dag har deltidsstillinger automatisk får krav på overtidsbetalt, hvis de jobber mer enn det kontrakten tilsier. I dag er gjelder dette bare for ansatte i heltidsstillinger.

- Vi vil at en ny rødgrønn regjering skal vurdere å endre arbeidsmiljøloven på punktet om overtidsbetaling, sier han og forklarer:

- Sett at en hjelpepleier er ansatt i en 20-prosentstilling, vil arbeidsgiver spekulere i at den ansatte likevel er med på å få turnusen til å gå opp og jobber mer enn stillingen antyder. Det kalles ikke overtid, men merarbeid. Da vil det bli mye dyrere å spekulere i å ansette folk i deltidsstillinger, sier Lysbakken.

Refser kommunene
En fersk rapport fra Fafo viser at en av fire av Fagforbundets 350 000 medlemmer i kommunal sektor gjerne vil jobbe mer. Særlig gjelder det i pleie — og omsorgssektoren.

De «framstår som et ufrivillig B-lag og representerer en av kommunenes største forsømmelser i arbeidet for et inkluderende arbeidsliv», står det i rapporten.

- Dette store omfanget av deltid, som verken er gunstig for ansatte eller for tjenestene, vitner om en slags hjelpeløshet i kommunene. Jeg synes det er lite verdig å tilby slike arbeidsforhold og lave stillingsbrøker, sier Leif E. Moland til Dagbladet.

- Uheldige sider

I tillegg til lave stillinger og en uoversiktlig hverdag, har de deltidsansatte lave godtgjørelser og liten oversikt over rettigheter som feriepenger, sykepenger, forsikringer og pensjonsopptjening.

- Både ufrivillig og frivillig deltid har uheldige sider. Mange små stillinger er ikke effektivt og forringer kvaliteten på tjenestene. Som ansatt i en heltidsstilling vil de tjene mer, ta mer ansvar, være mer kjent for brukeren og trenge mindre veiledning i hverdagen, sier Moland.

Han mener ansatte som sier de jobber frivillig deltid vitner om et manglende inkluderende arbeidsliv.

- Hvis forholdene blir lagt til rette for det er det mange av dem som jobber i frivillige deltidsstillinger som hadde jobbet mer. Men det finnes også mange studenter som jobber i kommunen, kvinner med forsørgerbidrag og kvinner som på grunn av mannens inntekt ikke trenger å jobbe. De færreste av disse ønsker mer jobb.

- Hva er løsningen på deltidsproblemet i kommunene?

- Man må tilby lønn og stillinger som menn også kunne tenke seg. I tillegg til et inkluderende arbeidsmiljø, må kommunene se på kombinasjonsløsninger, slik at en ansatt kan jobbe flere steder i kommunen, sier Moland.

Margareth vil jobbe mer
Margareth Birkenes (34) er utdannet hjelpepleier og jobber på demensavdelingen ved Karrestad sykehjem i Halden. Hun har en fast stilling som utgjør 26,64 prosent av en hel stilling.

Det betyr at hun jobber fast annenhver helg. Utover dette er hun helt avhengig av å ta ledige vakter for å ha nok å rutte med til seg og datteren Elisabeth (6), som akkurat har begynt i SFO.

- Man må hele tida jage vakter. Slik har jeg holdt på i ni år. Det siste året har jeg i praksis jobbet 65 prosent i snitt, men jeg skulle gjerne jobbet fulltid. Det er det som er så dumt, at det er så usikkert.

NY LOV: SVs nesteleder Audun Lysbakken vil tvinge kommunene til å gi kvinner i eldreomsorgen hele stillinger. Foto: Sveinung U. Ystad
NY LOV: SVs nesteleder Audun Lysbakken vil tvinge kommunene til å gi kvinner i eldreomsorgen hele stillinger. Foto: Sveinung U. Ystad Vis mer

- Skal du jobbe i morgen?

- Ja. Denne uka jobber jeg 100 prosent. Neste uke 80 prosent. Men jeg kan aldri planlegge noe på lang sikt, og legger familielivet opp etter når jeg kan jobbe.

Gir arbeidsgiver skylda
SVs Audun Lysbakken mener lovverket i dag, som skal gi deltidsansatte forrang til nye heltidsstillinger, ikke fungerer. Derfor ønsker SV at arbeidsgiver må søke om dispensasjon for hver nye deltidsstilling.

- Vi ønsker å legge ansvaret på arbeidsgiver. Arbeidsgiver må dermed aktivt vise at han ikke greier å dekke opp det arbeidet som trengs med de delttidsansatte han har fra før av. Dermed vil terskelen for nye deltidsstillinger bli høyere, sier han.

Likelønnsløft
Brorparten av de ansatte i kommunale deltidsstillinger er kvinner. Sammen med vedtaket i Stortinget om likestille skift og turnus, mener Lysbakken retten til heltid er helt avgjørende for om det faktisk blir likelønn.

- Her ligger mye av nøkkelen til manglende likelønn mellom kjønnene. Det er ikke så mye hjelp i en likelønnspott, hvis vi ikke gjør noe med dette. Det er en forutsetning for at likelønn skal bli en suksess, sier Lysbakken.

Frykter forholdene skremmer
Flere heltidsstillinger er helt essensielt for å få de nødvendige nye hendene i en helsesektor som stadig må ta seg av flere og flere eldre, mener Fagforbundet. Tallene fra Fafo og KS viser at utviklingen fra deltid til heltid går sakte. Det må endres, mener Kjellfrid Blakstad.

Hun leder seksjon helse og sosial i Fagforbundet, og mener politikerne må gripe inn for å sikre en raskere framdrift.

- Det trengs en enda strengere lov, for å få denne utviklingen videre. Dette må gjøres for å få de vi trenger i denne sektoren, sier hun.

De yngste sliter
Blakstad ser med bekymring på at det er de yngste arbeiderne som ikke får jobbet nok.

— Vi ser i undersøkelsen fra Fafo at de fleste med deltidsstillinger er under 35 år, det er ikke positivt. Å jobbe deltid betyr få timer, mindre faglig utvikling og etterutdanning og dårligere kvalitet. I tillegg gir det en mer slitsom hverdag, for de mange som må ta flere jobber, sier Blakstad.