Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Vedum om alarmerende polititall:

- Svært alvorlig

Sp-Trygve ber regjeringen være ærlig om problemene i politiet, etter nye tall som viser at titusenvis av oppdrag ikke blir løst fordi politiet mangler kapasitet.

KRITISK: Partileder Trygve Slagsvold Vedum i Senterpartiet er kritisk til utviklinga i politiet.
Foto: Tore Meek / NTB scanpix
KRITISK: Partileder Trygve Slagsvold Vedum i Senterpartiet er kritisk til utviklinga i politiet. Foto: Tore Meek / NTB scanpix Vis mer

Regjeringen skryter av en storstilt satsing på politiet. Likevel peker flere piler i feil retning for politiet etter årene med politireform - i alle fall foreløpig.

Nå viser helt nye tall fra Politidirektoratet at politiet dropper å sende ut folk i titusenvis av oppdrag, fordi de ikke har kapasitet.

Antallet oppdrag som droppes fordi politiet ikke har kapasitet, har økt jevnt siden 2015.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener tallene er urovekkende.

- Jeg synes det er svært alvorlig. Hadde det bare vært ett tall, men det bekrefter dessverre det vi har sett også fra andre tall og statistikker, sier Vedum.

- Det bekrefter også det alle tillitsvalgte i Politiets Fellesforbund sine lokallag sier. Hovedforklaringa er at det man har sminka som «nærpolitireformen», er mye dyrere enn det regjeringa er villig til å betale for, sier Vedum.

Tallene Dagbladet omtalte mandag, viser at den totale oppdragsmengden som loggføres av politiets operasjonssentraler, har gått ned med 44 000 oppdrag fra 2015 til 2018, samtidig som antallet oppdrag som ikke løses fordi politiet ikke har kapasitet har gått opp med litt over 5000 oppdrag.

Egen kode

«Ikke kapasitet» er en egen kode i et internt datasystem som politiet bruker for å loggføre innkomne oppdrag, og skal bare brukes på saker hvor «hendelsen er vurdert å være en politisak, men det ikke er hensiktsmessige ressurser til å håndtere det innen rimelig tid».

Koden skal også brukes på oppdrag hvor politiet bestemmer seg for å ikke sende noen på grunn av «lang kjørevei, lang iverksettelsestid, eller andre operasjonelle hensyn», forklarer Politidirektoratet.

Andelen oppdrag hvor politiet svarer «ikke kapasitet» øker også totalt – selv om Politidirektoratet mener man må ta en rekke forbehold om tallene.

Direktoratet mener de fleste saker hvor politiet ikke har kapasitet til å løse, er mindre alvorlige forhold, som for eksempel støy.

Redd folk skal slutte å ringe

Vedum er bekymret for at folk etter hvert faktisk vil slutte å ringe politiet hvis de trenger hjelp.

- Det bekymrer meg hvis det, som jeg også får høre fra politifolk, er sånn at folk kanskje ikke lenger gidder å ringe, sier Vedum.

I Dagbladet mandag advarer flere innbyggere i den lille kommunen Gamvik i Finnmark om at det nå diskuteres borgervern, etter flere. episoder hvor politiet ikke har rykket ut, eller rykket ut seint.

Det gjelder blant annet Ella (89), som NRK omtalte tidligere i november, som fikk ruta si knust midt på natta av en fremmed mann.

Vedum har selv snakket med innbyggerne i kommunen, og er bekymret:

- Holdningen om borgervern er egentlig det totale nederlag for en stat, for beredskap og grunntryggheten til befolkningen er statens kjerneoppgave. Hvis det blir en oppfattelse, og også realitet, at det ikke kommer noen når du ringer nødtelefonen, er det forferdelig ille, sier han.

Ber på ærlig stortingsmelding

Han mener justisminister Jøran Kallmyr (Frp) må ta grep – og håper på nye signaler fra regjeringen i stortingsmeldinga om politireformen, som er ventet en gang før jul.

- Der forventer jeg at Kallmyr tør å være ærlig om problemene. Hele nærpolitireformen begynte med en bløff, nemlig ordet. Hvis du mener at sentralisering gjør det bedre, så får du kalle det det. Og skal vi ha en ordentlig debatt, må vi tørre å snakke om tingene som svikter, sier Vedum.

Senterpartiet støttet aldri politireformen i Stortinget, og har vært kritisk til både sammenslåing av politidistrikter, og den storstilte nedleggingen av lensmannskontor som regjeringspartiene og Ap stemte for i Stortinget.

Går tilbake på 20 kontorer

I partiets alternative budsjett, blar Spopp en halv milliard kroner mer til politiet enn det regjeringen gjør – og han varsler at Sp ønsker flere grep for et mer tilstedeværende politi dersom de kommer til makta etter neste valg.

- De viktigste her og nå er det å styrke politidistriktene på det operative og forebyggende arbeidet, fordi det er en helt enorm ressurssknapphet, sier Vedum.

I et intervju med Nationen tidligere denne måneden, kom det imidlertid fram at partiet selv ikke kan love å gjenopprette mer enn 20 av de rundt 120 lensmannskontorene som ble nedlagt – altså omtrent ett i hvert fylke, ut fra den gamle fylkesstrukturen.

- Vi har anslått et tall på 20 lensmannskontorer. Vi forstår at vi ikke får gjenopprettet alle. Da må de viktigste gjenopprettes først, sa partiets justispolitiker Jenny Klinge på Stortinget til avisa.

Det går Vedum tilbake på nå.

- Vi har ikke konkludert på noe tall, hevder han.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media