FHI om omicron:

«Svært forskjellig»: Tre teorier

Omicron-varianten er «svært forskjellig» fra andre coronavirus-varianter, ifølge FHI, som mener den kan ha sirkulert lenge uten å bli oppdaget.

KAN VÆRE HER: Omicron-varianten av coronaviruset er ikke påvist i Norge ennå, men det er en mulighet for at den har kommet også til Norge uten at den er påvist, skriver FHI i sin første risikorapport om mutantvarianten. Foto: AP / NTB
KAN VÆRE HER: Omicron-varianten av coronaviruset er ikke påvist i Norge ennå, men det er en mulighet for at den har kommet også til Norge uten at den er påvist, skriver FHI i sin første risikorapport om mutantvarianten. Foto: AP / NTB Vis mer
Publisert
LES ALT OM CORONA

Omicron-varianten er trolig mer smittsom enn deltavarianten, men forårsaker antakeligvis ikke mer alvorlig sykdom.

Det er hovedpoengene i FHIs første risikorapport om det nye mutantviruset som har fått Verdens helseorganisasjon (WHO) til å trykke på den røde knappen.

FHI skriver i rapporten, som ble utgitt søndag formiddag, at varianten allerede kan være i Norge. Er den ikke her allerede, kommer den snart, mener FHI-overlege Preben Aavitsland.

- Det er urovekkende, for mer smitte betyr at det trengs sterkere tiltak for å bremse, ellers kan vi få flere smittede og dermed også flere med alvorlig sykdom, sier Aavitsland.

SØR-AFRIKA: Sam og mannen får muligens ikke feiret bryllupet sitt slik de har planlagt på grunn av virussituasjonen i Sør-Afrika. VIDEO: Privat/AP Vis mer

Mange mutasjoner

FHI gjør, i likhet med andre fagfolk verden over, et poeng ut av hvor mange mutasjoner omicron-varianten har.

I alt er det snakk om rundt 50 mutasjoner, hvorav 32 befinner seg i det såkalte spikeproteinet, eller piggproteinet som det også heter på norsk. Piggproteinet er den delen av coronaviruset som kobler seg til og trenger inn i cellene i kroppen.

Mutasjoner her kan, i teorien, gjøre viruset både mer og mindre smittsomt, mer og mindre motstandsdyktig mot vaksiner og mer og mindre dødelig.

Hva mutasjonene faktisk har å si for omicron-varianten, er det altfor tidlig å slå fast, presiserer FHI i sin risikorapport.

«Svært forskjellig»

Det er summen av mutasjoner som gjør omicron-varianten «svært forskjellig» fra andre varianter, skriver FHI i risikorapporten.

«Analysen av variantens 'genetiske stamtavle' viser at viruset er svært forskjellig fra andre varianter av SARS-CoV-2 og startet å utvikle seg separat våren 2020. Det betyr at varianten siden da må ha sirkulert uten å bli oppdaget, for eksempel i et land uten virusovervåking med sekvensering», skriver FHI.

- Omicron-varianten har samlet opp svært mange mutasjoner. Det må faktisk ha pågått siden våren 2020. I denne perioden har den eller dens «forfedre» ikke gjort noe særlig av seg og ikke blitt fanget opp i overvåkingen, sier overlege Aavitsland til Dagbladet om vurderingen.

JULEBORD: Skal du på julebord? Har du feber? Hvis svaret på begge spørsmålene er «ja», så bør du kanskje revurdere det første spørsmålet. Det mener assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad. Vis mer

Tre teorier

FHI-overlege Aavitsland lanserer tre teorier som kan forklare hvordan omicron-varianten uoppdaget fikk utvikle seg til å bli en virusvariant hele verden nå er bekymret for.

1. teori:

- Dette kan ha skjedd i en befolkning som kanskje ikke har så mye kontakt med andre slik at varianten ikke er kommet videre ut i verden.

2. teori:

I risikorapporten skriver også FHI om en annen mulighet:

«Alternativt kan varianten ha utviklet seg i en immunsvekket person med svært langvarig infeksjon før varianten så smittet andre».

FORTVILER: Guro Marie Tislevoll bor i Sør-Afrika, og fikk ikke dratt hjem til jul i fjor. Nå er hun redd for at skuffelsen vil gjenta seg. Programleder: Anabelle Bruun. Vis mer

Aavitsland bekrefter at det er mulig.

- Dette kan ha skjedd inn i én bestemt person som på grunn av immunsvikt ikke har klart å kvitte seg med viruset på mange måneder. Dermed har viruset stadig «formert seg» inni kroppen, og for hver slik formering, er det far for nye mutasjoner, sier han.

Den tredje teorien er at det kan være en kombinasjon av begge deler, ifølge Aavitsland.

Vil bruke nye legemidler

FHI kommer ikke med noen konkrete tiltak nå, men ber helsetjenesten forberede seg på omicron-variantens inntog.

«[...] det er nødvendig allerede nå å starte forberedelsene i smittevernet og helsetjenesten for et mer alvorlig scenario», skriver FHI.

På spørsmål om hvilke forberedelser dette dreier seg om, svarer Aavitsland:

ADVARSEL: Tyske myndigheter forsøker å få flere til å vaksinere seg mens koronasmittetallene raser oppover. Nå kommer helseminister Jens Spahn med en skarp advarsel. Vis mer

- Vi vil forberede kommunene på en situasjon der de må håndtere en enkeltperson med omicron-smitte eller et utbrudd med flere omicron-smittede. Det er i hovedsak de tradisjonelle virkemidlene med testing, smittesporing, isolering og eventuelt karantene. I tillegg kan kontaktreduserende tiltak bli aktuelt.

De anbefaler også at det kjøpes inn nye legemidler mot covid-19.

Det dreier seg om Paxlovid (ritonavir) og Lagevria (molupiravir), ifølge Aavitsland.

Begge legemidlene «kan redusere risikoen for sykehusinnleggelse med opptil 90 prosent hos uvaksinerte risikopasienter som starter behandlingen tidlig i sykdomsforløpet», skrev FHI en rapport fra 17. november.

- Dersom eldre blir smittet, kan de ved hjelp av disse legemidlene redusere sin risiko for alvorlig sykdomsforløp. Disse midlene vil høyst sannsynlig virke også på omicron-varianten, sier Aavitsland.

VAKSINERES: Her får Elin Norheim Nustad (13) coronavaksine. Vide: Bjørn Langsem. Reporter: Jorun Gaarder. Vis mer

Vil stoppe utbrudd

Det er allerede innført flere tiltak mot omicron-varianten, først og fremst innreisetiltak. Blant annet må reisende som kommer fra åtte land sør i Afrika, i karantene ved ankomst til Norge.

Målet med dette er å bremse en eventuell spredning av omicron-varianten og på den måten kjøpe seg tid. Inntil videre er det derfor ønskelig å stoppe lokale utbrudd av omicron i Norge, skriver Folkehelseinstituttet (FHI).

- Dette gjelder de nærmeste dagene og ukene, sier Aavitsland til NTB.

Å stenge ned, er ikke det første verktøyet helsemyndighetene i så fall griper etter.

- Det er ikke sikkert det er nødvendig med noen nedstenging for å slå ned et utbrudd. De fleste utbrudd det siste året har kommunene slått ned uten nedstenging, påpeker han.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer