Svakt av Bondevik

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Statsminister Kjell Magne Bondevik er en anerkjent dyktig politisk taktiker. Det har tjent ham vel gjennom en politisk karriere som spenner over mer enn et kvart århundre. Men det har også skaffet ham et omdømme som en politiker som snakker mye og høyt om verdier og prinsipper, men bøyer av når det virkelig gjelder. På sin pressekonferanse fredag virket det som om han er i ferd med å gjøre dette i det dypt alvorlige spørsmålet om bruk av militær makt mot Irak.

Bondevik fikk spørsmål om det er en forutsetning for norsk deltakelse i en krig mot Irak at det blir fattet et nytt vedtak i FNs sikkerhetsråd, eller i NATO, som forplikter Norge. Statsministeren svarte at det er en forutsetning at en aksjon mot Irak har en klar forankring i folkeretten. Det er en selvfølge. Det er ikke tenkelig at norske, militære styrker deltar i noe som er i strid med folkeretten. Men Bondevik var uklar på det punktet som kan bli avgjørende når den tunge avgjørelsen om å bruke militære styrker mot Irak skal fattes i januar. Han sa bare at han vil «foretrekke» at det vedtas en ny resolusjon i Sikkerhetsrådet. For øvrig ville han legge vekt på holdningen i alliansen, altså i NATO.

Det er tydelig at Bondevik her sikrer seg mot at veto i FNs sikkerhetsråd fra Russland, Frankrike eller Kina skal stanse en eventuell ny resolusjon, og åpner for at Norge kan legge seg på en amerikansk tolkning om at brudd på den allerede vedtatte resolusjonen er tilstrekkelig til å bruke militær makt mot Irak. Det er foruroligende at Bondevik her stiller svakere krav til en folkerettslig forankring av en krig mot Irak enn Storbritannia gjør.

USA har nettopp behandlet Norge og de andre ikke-faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd som B-medlemmer. Bondevik nøyde seg på fredag med å forbeholde seg retten til innsyn i de deler av Iraks rapport som foreløpig er holdt tilbake. Det er en svak reaksjon. Vi ser ingen grunn til å bøye av for de ultrakonservative i Washington, og beklager at statsminister Kjell Magne Bondevik og hans regjering ikke manner seg opp til et kraftigere forsvar for folkeretten i den krisen verden nå drives inn i.