Svakt politiarbeid skapte sensasjon

KRISTIANSAND (Dagbladet): Kristiansand byrett har på det nærmeste gjort seg ferdig med bevisføringen da bomben kommer:

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Viggo Kristiansen har mottatt og sendt tekstmeldinger på mobiltelefonen også på tidspunktet politiet mener drapene skjedde i Baneheia. Og tekstmeldingene er registrert på en mobilsender som ikke har dekning på åstedet.

  • Det blir stille i retten, men snart klaprer det i pc-tastaturene, og nettjournalistene banker ut de første meldingene om mobiltelefonen som kan gi Kristiansen alibi. De nye tekstmeldingene kommer ikke som noen overraskelse. De er for lengst varslet av Kristiansens forsvarer. Bomben kommer da Telenors dekningsdirektør fastslår at det ikke er mulig å få kontakt med den mobilsenderen meldingene er registrert på fra åstedet. De to siste dagene har eksperter fra Telenor gjennomført målinger i Baneheia, og direktør Bjørn Amundsen konstaterer at de ikke fikk kontakt med basestasjonen Eg A på noen av forsøkene. Televerket har sammen med politiet gått opp området rundt åstedet og fulgt ruta Jan Helge Andersen sier han og Kristiansen gikk. Når Telenor kobler seg opp med avanserte måleapparater, får de hele tida kontakt med andre mobilstasjoner enn Eg A.
  • Telenors folk forklarer at en mobiltelefon alltid kopler seg opp mot den stasjonen som gir sterkest signal. Og når Kristiansen sendte en tekstmelding tre minutter på sju den 19. mai i fjor, kan ikke mobiltelefonen hans ha vært på åstedet i Baneheia. For meldingen gikk over Eg A. Heller ikke 40 minutter seinere, da han sendte en melding som ble registrert på den samme mobilstasjonen. Og seks minutter på halv åtte er det registrert en melding inn på Kristiansens telefon. Også den er registrert på Eg A, og på pressebenkene aner vi en sensasjon. Og mens direktør Amundsen forklarer at det var de samme forhold også da drapene skjedde, begynner også Viggo Kristiansen å kikke opp. I uker og dager har han sittet med handa for ansiktet. Nå ser han på vitnet og på kartet over dekningsområdet for mobilstasjonen han sendte meldinger over den kvelden politiet sier han ble drapsmann.
  • Er det virkelig slik at disse tekstmeldingene gir ham alibi? Pressefolkene kaster seg over forsvarere og Telenor-folk i rettspausen, men får ikke noe endelig svar. For det er altså mulig at telefonen var slått av da han fikk tekstmeldingen seks minutter på halv åtte, og at han først fikk den opp på mobilen da han slo den på for å sende en melding sju minutter over halv åtte. Da var han også inne i dekningsområdet for Eg A. Det er en mulighet. Meldingene er ikke nok til å gi ham alibi, men de svekker den saken påtalemyndigheten har reist mot ham. For de har ikke andre tekniske bevis, og hva med selve tidsrommet? Politiet mener overgrepene skjedde mellom klokka sju og klokka åtte denne kvelden. Nå må handlingene ha skjedd på under 40 minutter.
  • Det er en sensasjon, og det er en sensasjon som ikke skal forekomme i retten. Alle meldinger skulle vært sjekket lenge før saken ble oversendt statsadvokaten for påtale. Det kan virke som om både Kripos og Kristiansand politikammer tok saken for gitt da Jan Helge Andersen la kortene på bordet. De har ikke vært tilstrekkelig opptatt av kvalitetssikringen av bevis etter at saken øyensynlig var oppklart. Førstebetjent Geir Filseth ved Kripos innrømte tidligere at de burde sjekket tekstmeldingene bedre. For det var meldinger de ikke kjente til, og nå kommer de for retten som en boomerang. Og retten har ikke glemt svakheten i DNA-sporet mot Kristiansen.
  • Aktor og dommer spør og spør om muligheter for feilkilder, men de er ganske begrenset. Vi må vente på nye svar. Og så kommer psykolog Elin Hordvik og forklarer om det helvetet de to jentenes foreldre må gjennomleve. For de vil aldri mer bli som de var før den 19. mai i fjor. Foreldrene krever 300 000 kroner hver som en symbolsk erstatning for sine ødelagte liv. De hadde kanskje også hatt krav på en bedre etterforskning.