Russlands invasjon av Ukraina:

«Svakt punkt»: - Overrasket

På litt over ei uke har Ukraina gjennomført tre spektakulære angrep på Krim-halvøya. I prosessen har de avdekket et av Vladimir Putins svake punkter, ifølge eksperter.

KRIM-SJOKK: Tre ganger på litt over ei uke har Ukraina klart å angripe Krim-halvøya, som Vladimir Putin og Russland annekterte i 2014. Det overrasker ekspertene - og Russland. Foto: Reuters / NTB
KRIM-SJOKK: Tre ganger på litt over ei uke har Ukraina klart å angripe Krim-halvøya, som Vladimir Putin og Russland annekterte i 2014. Det overrasker ekspertene - og Russland. Foto: Reuters / NTB Vis mer
Publisert

Ved å angripe den russisk-okkuperte Krim-halvøya i Ukraina, har det ukrainske militæret avdekket Russlands «akilleshæl» og et av president Vladimir Putins svake punkter.

Det skriver den anerkjente Russland-analytikeren Mark Galeotti i The Spectator. Han får støtte av Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole (FHS).

- Det som er overraskende med dette, er at Ukraina synes å ha kapabilitetene til å gå etter disse målene - langt inne på russisk-kontrollert territorium, sier Røseth til Dagbladet.

- Det overrasker i alle fall russerne, legger han til.

EKSPLOSJON: Russisk ammunisjon eksploderte på Krim tirsdag 16. august. Video: Telegram Vis mer

Innrømmer sabotasje

Angrepene mot militærinstallasjonene på Krim-halvøya er tilsynelatende et ledd i en ukrainsk offensiv mot den strategisk viktige byen Kherson, nord for Krim-halvøya sør i Ukraina.

I forrige uke ble Saki flybase på Krim rammet av eksplosjoner. Selve basen ble skadd, og en rekke russiske militærfly ble ødelagt.

Tirsdag denne uka smalt det to ganger på halvøya, som ble annektert og okkupert av Russland i 2014:

Et russisk ammunisjonslager i Dzjankoj nord på Krim gikk i lufta tidlig tirsdag morgen, og noen timer seinere ble nok en flybase nord for Simferopol rammet av eksplosjoner.

Russiske myndigheter har selv vedgått at angrepet mot ammunisjonslageret i Dzjankoj ble gjennomført av sabotører.

Både New York Times og Sky News sitter på opplysninger om at angrepet mot ammunisjonslageret ble gjennomført av ukrainske spesialsoldater, med støtte fra lokale partisan- og geriljasoldater.

FRONTEN: Video skal vise byen Pisky ved fronten i Ukraina som bombes av russiske styrker. Video: Twitter. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

«Overraskende»

Det faktum at ukrainske spesialsoldater har klart å ramme et mål på russisk-kontrollerte Krim, er i seg selv oppsiktsvekkende, skriver Galeotti i sin artikkel i Spectator.

Det får den britiske Russland-analytikeren til stille spørsmål ved de russiske sikkerhetstjenestene på halvøya.

Det samme poenget streifer også Røseth, men etterretningslæreren, som over lengre tid har forsket på Russland, trekker fram et annet poeng:

- At Ukraina kan ha fått bistand fra lokale ressurser, er overraskende. Det er fordi Russland har hatt kontroll over Krim siden 2014, og fordi Krim har vært den administrative enheten i Ukraina som har hatt den høyeste prosentandelen med etniske russere, om lag 60 prosent. En skulle derfor forvente at hvis Russland skulle klare å holde godt på et område, så ville det ha vært Krim. Sabotør-grupper er avhengig av lokal støtte for å kunne operere, i alle fall over lengre tid, sier han.

«SOMMERFUGLMINER»: Her detonerer soldater såkalte «sommerfuglminer» i Ukraina. Video: Twitter / Reddit. Reporter: Vegard Krüger Vis mer

Putins «akilleshæl»

Den siste tida har også antall partisan- og geriljaangrep i de russisk-kontrollerte områdene sør i Ukraina, særlig i fylkene Kherson og Zaporizjzja, økt kraftig.

Også dette settes i sammenheng med den ukrainske offensiv mot byen Kherson, som ligger vest for elva Dnipro - Dnjepr på russisk.

Den ukrainske strategien har tilsynelatende vært å kutte russernes forsyningslinjer til den strategisk viktige byen. Det har de blant annet gjort ved å ødelegge bruene som går over Dnipro til Kherson, og nå også angrepet Krim.

På den måten får man isolert de russiske styrkene som befinner seg vest for elva Dnipro, og med tid «sultet ut» krigsmaskineriet for nye forsyninger.

Krim-halvøya har ikke bare fungert som en forsyningsbase for Vladimir Putins nådeløse invasjonsstyrker sør i Ukraina. Til Krim strømmer også stadig nye forsyninger fra Fastlands-Russland på jernbane over Kertsj-stredet på ei bru.

- Jeg er derfor enig i at dette kan synes å være en akilleshæl og en utfordring for de russiske styrkene, fordi de er veldig avhengig av brua fra Russland til Krim for å forsyne de russiske styrkene sør i Ukraina, sier etterretningslæreren Røseth.

HØY PRIS: Generalsekretær i NATO Jens Stoltenberg ber politikerne ta sitt ansvar om å støtte Ukraina i en tale til en konservative partigruppen (EPP) i Europaparlamentet. Vis mer

Truer Putins prestisjeprosjekt

Etter angrepene mot Krim har også den russiske brua over Kertsj-stredet til Krim fått mer oppmerksomhet.

Aldri før har brua, som ble ferdigstilt og åpnet i 2018, opplevd mer trafikk enn den har gjort etter tirsdagens angrep, ifølge Sky News.

- I stor grad er det alle turistene som har forlatt halvøya, og som føler mest på trusselen. Det er likevel klart at det har en psykologisk effekt når turister publiserer bilder av krigshandlinger på sosiale medier fra det man i alle fall tidligere har antatt å være et sikkert russisk-kontrollert område, sier etterretningslærer og forsker Røseth.

I tillegg har de vellykkede ukrainske angrepene på Krim igjen satt brua på lista over tenkelige ukrainske mål.

BESØK: Her besøker Jonas Gahr Støre Ukraina. Vis mer

I et intervju med britiske The Guardian uttaler Mykhajlo Podoljak, rådgiver for Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, at den såkalt Krim-brua «bør ødelegges».

- Det er klart at trusselen har økt når russiske myndigheter ikke har klart å hindre det som antas å være ukrainske spesialoperasjoner som har rammet en rekke forsvarsinstallasjoner. Russisk side vurderer nok nå risiko for at Ukraina kan få til noe, men jeg forventer at vaktholdet og sikkerheten rundt brua er stor, ikke minst som følge av de siste ukrainske aksjonene. Hvordan Ukraina skal få det til, er vanskelig å svare på, men det er et spørsmål Russland nå er nødt til å tenke over, sier Røseth.

Å gi russerne for mye å tenke over, og på den måten å skape kaos i de russiske rekkene, er det overordnede målet for ukrainerne nå, mener Røseth.

- For Ukraina er det nå snakk om å ta vestbredden av elva Dnipro og Kherson, noe som innebærer å forstyrre og forkludre så mye for russerne at de er nødt til å slippe det, sier Røseth

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer