Svalbard på gyngende grunn

Bygningsarbeider Kjell Robert Hansen må dundre tømmerstokker åtte-ti meter ned i jorda for å gi hus i Longyearbyen trygg grunn å stå på. Før nøyde de seg med fem meter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LONGYEARBYEN: Isen i Arktis smelter raskere enn noen gang, og ødelegger livsgrunnlaget for både folk og hus.

- Enkelte hus var i ferd med å falle sammen, så de måtte sikres med stålskinner. Men vi borer åtte meter ned i permafrosten, så disse pælene bør bli stående, sier Kjell Robert Hansen og broren Tor Håkon.

Temperaturen stiger

Brødrene er kommet fra Mo i Rana til Svalbard for å gjøre grunnarbeidet til nye rekkehus i Longyearbyen. Alle bygninger på Svalbard er bygd på det man trodde var solid permafrost. Men klimaendringene har endret dette.

Fortsetter oppvarmingen i samme tempo som nå, kan deler av bygningsmassen være ødelagt i løpet av 30 år, advarer forskere. Temperaturen i permafrosten på Svalbard har økt med om lag to grader de siste 20- 30 åra. Til sammenlikning har temperaturen i permafrosten ved Juvasshøe i Jotunheimen økt med cirka en grad.

Svalbard-veteran og innehaver av reisebyrået Svalbard Wildlife Service, Arne Kristoffersen, har sett endringene skje foran øynene sine. Han tar oss med til foten av Longyear-breen og ser mot dalen:

- Her lå isen for noen år siden. Området er nesten ugjenkjennelig. 8. mars hvert år har sola tittet fram over brekanten. Nå lurer jeg på om breen er i ferd med å bli så lav at vi får et glimt av sola allerede 7. mars.

Store deler av Arktis er blitt varmere de siste 40 åra. På Svalbard, i Alaska og Sibir har permafrosten tint gjennom hele 1990-åra. Men utviklingen er ikke entydig. Noen steder, som på Vest-Grønland ved Baffin-bukta, er det blitt kaldere. Mens isbreene har smeltet kraftig ned i Canada, Russland og på Svalbard, har de vokst på det norske fastlandet.

På Svalbard er endringene synlige.

- Grusmassen er i bevegelse hele sommerhalvåret. Grus og stein flyter nedover som ei elv mot havet. Landskapet forandrer seg nærmest fra år til år. Med økte temperaturer vil større masser forflytte seg. Det kan få store konsekvenser. Vi kan naturligvis ikke finne de avgjørende bevisene for klimaendringene ved å se på isbreene, men det gir oss et bilde på hva som skjer, sier Kristoffersen.

Rask nedsmelting

Utviklingen i Arktis er gjenstand for stor oppmerksomhet fra forskere verden over. Et internasjonalt forskerteam under stiftelsen Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) gransker klima og forurensing i Arktis.

Deres nyeste rapport presenteres denne måneden, og viser at nedsmeltingen i Arktis går raskere enn forskerne trodde for bare fem år siden.

- Arktis er et nøkkelareal på jordkloden. Vi tror klimaendringene først vil vise seg her. Mye tyder på at det er nettopp det vi er vitne til nå. Temperatursvingningene i forrige århundre skyldtes nok naturlige endringer fram til 1960-åra. Men alle klimamodeller peker nå mot at temperaturøkningen de siste 40 åra skyldes menneskeskapt påvirkning, sier AMAP-leder Lars-Otto Reiersen.

FNs miljøsjef Claus Töpfer tar sterkere i:

- Jeg nøler ikke med å karakterisere utviklingen i nordområdene som dramatisk både for dyr, planter og mennesker.

Når permafrosten tiner, åpnes nye, store områder for industri, jakt etter mineraler og- ikke minst - olje- og gassvirksomhet. Arktis er den siste gjenværende villmark på jorda, men over 70 prosent av området kan bli sterkt berørt av industriutbygging de neste 50 åra.

Det dreier seg i første rekke om svære landområder i Russland, Canada, Alaska og på Grønland.

Områder som hittil har vært utilgjengelige for alle andre enn lokale stammefolk kan åpnes for multinasjonale selskaper og hensynsløse profittjegere. Menneskene som har klamret seg fast her, risikerer å bli fordrevet.

- Hvem taper på det? Spør samene og andre urbefolkninger om hva de mener om å bli fratatt livsgrunnlaget, sier Töpfer.

Klimaendringene vises også på sjøisen i nord. Det kan få store sikkerhetspolitiske følger, slår amerikanske, kanadiske og britiske marineeksperter fast. Innen ti år vil Nordvestspassasjen kunne åpnes for kommersiell skipstrafikk i en måned sommerstid.

Et kommersialisert polhav reiser hittil ukjente problemstillinger. Ikke minst spørsmålet om fordelingen av ressursene som finnes i Polhavet, olje, gass, mineraler og fisk.

Russland kan komme til å bruke de nye problemstillingene til å gjenåpne spørsmålet om Norges suverenitetssone rundt Svalbard. Skal nasjonal eller internasjonal rett gjelde i Polhavet?

Mildt og voldsomt

Miljøvernsjef Åsmund Sæther ved Sysselmannens kontor i Longyearbyen er bekymret:

- Stortinget har sagt at Svalbard skal være et av verdens best forvaltede villmarksområder og har vedtatt en miljølov som vil sette oss i stand til det. Truslene mot miljøet her ligger nå i ytre forhold, som klimaendringer og langtransporterte giftstoffer i hav og luft. Svalbardnaturen er ekstremt følsom og derfor en god målestokk på det som skjer globalt, sier Sæther, og ramser opp:

- Havis og breer svinner, været blir mildere og mer voldsomt, i dyr ser vi stadig høyere verdier av miljøgifter. Den utviklingen må vi ta på alvor.

Arktis i år 2030

Økt sjøfart: Redusert drivismengde vil føre til at store deler av skipsfarten fra Europa til Asia om sommeren kanaliseres gjennom Nordøstpassasjen, sjøveien som vil bli åpnet for fri skipsfart allerede i 2008.

Oljevirksomhet: Redusert drivis og mildere klima i nord vil bidra til reduserte kostnader knyttet til petroleumsutvinning i Barentshavet, og petroleumsaktiviteten i området vil øke både på norsk og russisk side.

Farlig utvinning: Økt stormhyppighet vil sette høye krav til beredskap i utvinning og transport av olje og gass i nord. Vi vil få én alvorlig ulykke allerede i år 2023, som vil gi omfattende oljeforurensning av strandsonen i Finnmark.

Gassutvinning fra tradisjonelle sokkelområder vil bli stadig mer risikofylt, grunnet klimatisk ustabilitet.

Kilde: Norge s Forskningsråds publikasjon Rikets miljøtilstand 2030

BORER DYPERE : Pæleborer Kjell Robert Hansen må dypt ned i permafrosten for å være sikker på at pælene til et nytt rekkehus i Longyearbyen skal bli stående. Klimaendringene kan føre til at bygninger faller sammen på grunn av endringer i permafrosten.
SYNLIG BEVIS: - Her lå bre-isen for bare noen få år siden, sier kjentmann Arne Kristoffersen.