Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Svalbard-vern: Slutt å somle!

Miljøvern på Svalbard er lett. Interessekonfliktene er minimale sammenlignet med det øvrige Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Statsminister Bondevik slo i Dagsrevyen 30.12.01 fast at Bjørnøya og nye områder på Svalbard skal vernes. Det er bra. Men miljøvernminister Berntsen sa det samme i 1995. Nylig kritiserte en OECD-rapport Norge for ineffektiv miljøpolitikk. Rapporten viste at norske miljømål er bra, men det politiske engasjementet løyer når mål skal omsettes i praksis.

Bondevik II-regjeringen har skapt optimisme med sine miljøutspill, og er en interessant kontrast til Stoltenbergs og Bjerkes lammende interesseløshet. Det bør være et tankekors for Arbeiderpartiet at en Høyre-dominert regjering på få måneder har løftet miljøspørsmål så mye høyere på dagsordenen. Men skal BondevikII unngå å bli nok en bekreftelse på OECDs kritikk, er det på tide å levere resultater. Særlig der det er lett.

Stortinget slo både i 1995 og 2000 fast at miljøvern er blant hovedmålene for norsk Svalbard-politikk, at «Svalbard skal framstå blant de best forvaltede villmarksområder i verden» og at «i konflikt mellom miljø og næringsinteresser skal miljøhensyn veie tyngst». Allerede i 1995 ba Stortinget regjeringen foreslå nye verneområder på Svalbard.

Der miljøvern er lett

Miljøvern på Svalbard er lett. Interessekonfliktene er minimale sammenlignet med det øvrige Norge. Alt ligger til rette for å iverksette ambisiøs miljøpolitikk raskt og effektivt. På et viktig felt har også oppfølgingen vært god: Den nye miljøloven for Svalbard trer i kraft i august. Svalbard får det strengeste og mest offensive miljølovverket i Norge.

Men det vil ha gått minst 8 år fra Stortingets startskudd til nye verneområder blir en realitet, tidligst i 2003, hvis Miljøverndepartementets framdriftsplan skal følges. Planene har vært ferdige i årevis, men verneforslagene er ikke engang på høring. I forslagsbunken ligger Bjørnøya og de biologisk viktigste områdene på Svalbard, bl.a. Reindalen som grenser mot den nye Svea-gruva. Det er ingen konflikter av betydning rundt disse forslagene.

Grip sjansen!

Er det bare å være tålmodig, så vil miljøvernet få sitt? Politisk effektivitet handler om å gripe sjanser når de byr seg. På 90-tallet sto Russland til halsen i problemer, og på Svalbard var russerne mest opptatt av å begrense utgifter og styrke internasjonale forbindelser. Norge hadde en historisk mulighet til å gjennomføre ny og djerv miljøpolitikk på Svalbard - slik Stortinget ba om.

Nå er Russlands Svalbard-politikk endret. Putin-regimet markerer egeninteresser så sterkt at norske politikere og byråkrater er bekymret. Så bekymret at noen lurer på om det er nødvendig å terge russerne med mer vern. Lufta kan lekke ut av Svalbard-vernet mens tida går og politikerne er opptatt på annet hold.

Samtidig, i et helt annet tempo, er ny, stor kulldrift på Svalbard vedtatt. Det har ikke manglet handlekraft og investeringsvilje. Kampanjen startet lenge etter vernearbeidet. Men med politisk og departemental ryggdekning fikk statens kullselskap regissere den politiske prosessen. Stortinget bevilget stadig nye midler til forberedelser. Under den endelige stortingsbehandlingen i desember i fjor la ingen representanter skjul på at diskusjonen om kulldrift i realiteten var avgjort for lengst. Kullprosjektet dundret i mål struttende av politisk støtte, stikk i strid med norsk klimapolitikk og miljømål for Svalbard, og med 900 millioner kroner investert. Foreløpig.

Dette er en presis illustrasjon av OECDs poeng. Miljøminister Brende har svart at regjeringen vil revitalisere norsk miljøpolitikk.

Fullfør vernet!

Men da må han altså gjøre noe konkret. Et godt tiltak er å gjøre Svalbard-vernet til mer enn en papirbunke i byråkratiet. Saken ligger ferdig, servert for sju år siden av Arbeiderpartiets siste miljøpolitiker, Thorbjørn Berntsen. Men den begynner å bli lunken.

Regjeringen må derfor omgående fullføre vernet av Bjørnøya og Reindalen og gjennomføre det øvrige vernet i år. Det vil vise miljøpolitisk handlekraft. Å sitere gamle Berntsen-slagere og la forvaltningen tutle med resten, viser det motsatte.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!