STRATEGISK VIKTIG: Satellittstasjonen SvalSat på Spitsbergen er med sin nordlige beliggenhet strategisk viktig. I en ny bok som kommer i dag, hevdes det at bruken av satelittstasjonen er i strid med Svalbardtraktaten. Foto: Tor Richardsen / SCANPIX
STRATEGISK VIKTIG: Satellittstasjonen SvalSat på Spitsbergen er med sin nordlige beliggenhet strategisk viktig. I en ny bok som kommer i dag, hevdes det at bruken av satelittstasjonen er i strid med Svalbardtraktaten. Foto: Tor Richardsen / SCANPIXVis mer

«Svalbard vil bli et opplagt terrormål»

Norge bryter Svalbardtraktaten ved at satelittstasjonen utenfor Longyearbyen brukes for etteretning og kommunikasjon i krigsområder. Det hevdes i en ny bok som kommer i dag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag kommer boka «Satellittkrigen - Norges militarisering av polområdene og verdensrommet» ut. Boka gis ut av Pax forlag som et lisensert NRK-produkt, og er skrevet av NRK-journalist Bård Wormdal.

Boka dreier seg blant annet om satelittstasjonen SvalSat på Svalbard, som med sin nordlige beliggenhet kan ta i mot data fra alle satellitter i polar bane. Det gjør stasjonen unik i verdenssammenheng.

Men i Svalbardtraktaten fra 1920 heter det at øygruppa ikke må brukes i krigsøyemed. Norge bryter traktaten, mener Wormedal.

- SvalSat er en viktig kilde til etteretningsdata som brukes i amerikansk krigføring, sier Wormedal til Dagbladet.

NRK meldte i 2010 at Svalsat har tatt ned værdata som amerikanerne brukte i sin krigføring i Irak. Svalsat ble omtalt i en offentlig amerikansk rapport der det heter at de militære planleggerne bruker Svalsat for å få data som er ferske nok for operasjonell bruk. Det amerikanske marinen er blant brukerne.

BOKDEBUTANT: NRK-journalist Bård Wormedal. Foto: Knut-Sverre Horn, NRK Vis mer

- Svalbard vil om kort tid være et opplagt, stort terrormål, sier Wormedal.

- Umulig Rolf Skår (70) var direktør for Norsk Romsenter da de etablerte satellittstasjonen på Svalbard, og gikk av i 2006. Han mener ikke at SvalSat opererer i strid med Svalbardtraktaten.

- Virkeligheten er gjort vanskeligere ved at den nye generasjonen satellitter brukes til både værobservasjon og landobservasjon. Dataene som kommer til satellittstasjonen på Svalbard, er for eksempel værdata, som publiseres åpent og brukes sivilt. Men er det krig i midtøsten, kan jo de militære ha nytte av å bruke de samme dataene til å se om det er en sandstorm på vei eller ikke, sier Skår.

Han mener ikke det er mulig å skille ut hvilken satellittinformasjon som kan være nyttig for militære formål.

- Det er umulig i praksis. Vi kan ikke forby værvarsel eller GPS selv om det kan være nyttig i militære formål, sier Skår.

Får ikke svar På grunn av Svalbardtraktaten må alle som skal etablere og drive satelllitt jordstasjoner på Svalbard søke Post- og teletilsynet om individuell tillatelse.

Post- og teletilsynet sender først sakene til Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), for en teknisk-militær vurdering. Deretter sendes sakene sammen med vurderingene fra FFI til Utenriksdepartementet, Justisdepartementet og Sysselmannen på Svalbard for juridisk
vurdering før endelig avgjørelse.

Runddansen i byråkratiet kan være et problematisk, avslører avdelingssjef Geir Jan Sundal i Post- og teletilsynet i boka.

«Vi har alltid hatt problemer med å få myndighetene til å ta tak i det å si ja eller nei til nye satellitter. Vi skal utstede en tillatelse til slutt, det er greit. Men det skal være basert på at Utenriksdepartementet, Justisdepartementet og Sysselmannen synes at det er greit. Og når det tar tid å få svar fra dem (...) Vi har til tider følt at hvis det skulle bli noe ut av dette her, må vi bare skjære gjennom fordi vi ikke får noen klare svar» sier Sundal i boka.