KRITISKE:  Hibaq (18), Patrick (19) og Glorija (18) er unge i barnevernet. De er sterkt kritisk til hjelpetilbud de mener tildekker de virkelige årsakene bak «problembarns» adferd.  Foto: Hans Arne Vedlog 
KRITISKE: Hibaq (18), Patrick (19) og Glorija (18) er unge i barnevernet. De er sterkt kritisk til hjelpetilbud de mener tildekker de virkelige årsakene bak «problembarns» adferd. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

Strid om MST-tiltak i barnevernet

Svarer på kritikken fra unge i barnevernet: - Trist å høre at omsorgssvikt ikke ble avdekket

Forsvarer hjelpetilbud.

(Dagbladet): – Det er trist å høre de tre unge fortelle at de hadde en opplevelse av at uholdbare omsorgsforhold ikke ble avdekket gjennom behandling i 12-13-årsalderen. Men det er ikke nødvendigvis riktig å trekke den konklusjonen at MST forårsaket dette, sier fagdirektør Bernadette Christensen i Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (Nubu).

Dagbladet har møtt tre unge i barnevernet som alle hadde hjelpetiltak, MST eller FFT, i familien i 12-13-årsalderen, da de fremdeles bodde hjemme.

På grunn av ulike former for utagerende atferd, ble de sett på som barn med atferdsproblemer.

Hos alle tre var det alvorlig, bakenforliggende problematikk i hjemmet som det offentlige ikke visste nok om, da hjelpetilbudet ble satt inn.

De tre ungdommene mener MST og FFT var med på å tildekke forholdene i hjemmene deres. De ble alle boende hjemme for lenge, fordi barnevernet ikke forsto situasjonen.

– FFT-teamet samarbeider mest med foreldrene, altfor lite med barna. Mye skjer over hodene på barna. Ofte snakker de nesten ikke med barna, men likevel kalles det barnevern. Jeg mener dette behandlingstilbudet for veldig mange ungdommer, tildekker årsaken til problematferden. Tildekker omsorgssvikt, uttalte Glorija.

– Foreldre har avgjørende rolle

Oslo har mest rus og kriminalitet blant barn og unge. Likevel ble behandlingstilbudet MST lagt ned i hovedstaden for fem år siden, skrev Dagbladet 16. mai.

MST (multisystemisk terapi) er en familie- og nærmiljøbasert behandling for ungdom, i alderen 12–18 år, med alvorlige atferdsproblemer.

Det kan være ungdom som bruker vold, viser aggresjon, som har problemer på skolen, som ruser seg eller som har venner som har uheldig innflytelse på dem.

Behandlingstilbudet drives av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Det er barnevernet i den kommunen eller bydelen familien bor som kan søke om MST.

Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (Nubu), tidligere Atferdssenteret, kvalitetssikrer og utdanner personell i metoder for å forebygge og behandle alvorlige atferdsproblemer blant barn og ungdom, deriblant MST.

Fagdirektør Bernadette Christensen i Nubu synes det er leit å høre at ungdommene ikke har opplevd å få den hjelpen de trengte.

– Det høres ut som de har møtt en terapeut som ikke klarte å etablere en god allianse med ungdommen. Når det blir alvorlig vanskelig for ungdom, er det som oftest mange sammensatte grunner til dette og omgivelsene og foreldrene har en avgjørende rolle og et stort ansvar for hvordan ungdommen har det. I MST/FFT er det et sterkt fokus på at foreldrene skal få hjelp til å skape en bedre oppvekstramme for barna sine, sier Christensen.

Fagdirektøren påpeker at dette er et krevende arbeid som ikke alltid lykkes, slik det kan være ved de fleste alvorlige livsproblemer.

Rapporteringsplikt

– Hvorfor det ble slik for akkurat disse ungdommene er imidlertid vanskelig å svare på ut fra det vi hører om i reportasjen. Vi vet for lite om hva som har vært situasjonen i disse familiene. Hver dag jobbes det målrettet for å skape engasjement og fange opp ungdommenes stemme og perspektiv i MST/FFT-behandlinger rundt om i landet, sier Christensen.

Hun understreker at det er klart for alle terapeuter og veiledere i MST/FFT at ungdommen skal delta i behandlingen, skal lyttes til og tas hensyn til.

– Det er også slik at MST kan jobbe med foreldrene dersom ungdommene ikke vil delta i behandlingen. Foreldre er en veldig viktig støttespiller for barnet sitt. Mye viktigere enn det en terapeut kan bli. Med varme, tydelige og tilstedeværende foreldre skaper vi de beste utviklingsrammene for barn og unge. I familier der foreldrene ikke er i stand til å være trygge omsorgspersoner har MST/FFT, som alle andre barnevernstiltak, plikt til å rapportere dette tilbake til barnevernstjenesten, sier Christensen og legger til:

Fagdirektøren påpeker at det er en forutsetning for å tilby MST/FFT at barnevernstjenesten har gjort en undersøkelse av foreldrenes omsorgsevner før MST/FFT anbefales som tiltak.

– I saker der barnevernstjenesten er usikker på omsorgsevnen, men likevel ønsker MST/FFT, bidrar MST/FFT til å synliggjøre utfordringer i familien, framfor å tildekke. Nettopp fordi teamet jobber så tett hjemme i familiene, med høy møtefrekvens og døgnkontinuerlig tilgjengelighet, er de i en helt annen posisjon til å observere skadelig samspill, sier Christensen.

– Trist å lese

Hun viser til at MST ofte anbefaler barnevernstjenesten å følge opp familier i etterkant av behandlingen og at MST/FFT ofte koordinerer videre samarbeid mellom andre instanser som BUP eller familievernkontoret.

– Noen ganger kan anbefalingen være å flytte barnet ut, men i de fleste behandlingene bidrar MST/FFT til å bryte negative samspill, dempe konflikt og øke varme. Da har familier med komplekse problemer og store kriser fått en sjanse til å klare veien videre selv. For dem er det uvurderlig, sier Christensen og utdyper:

– Det er trist å lese om disse ungdommenes opplevelse av å ikke bli hørt, og vi er glad for at de kan og vil fortelle om dette. Hva som har vært anbefalt og gjort etter at MST/FFT var inne til i dag er imidlertid umulig å vite, og blir vanskelig å kommentere på. Ungdommenes historier viser uansett viktigheten av å styrke systematikken i barns brukermedvirkning i alle tiltak som benyttes i barnevernet. Dette vil vi i MST/FFT stadig jobbe for å bli bedre på, og slik kanskje kunne hjelpe enda flere.