Svart-hvit hverdagsmagi

Patrice Lecontes vakre svart-hvite fabel om to outsidere er fascinerende og spennende i sin annerledeshet, en stillferdig dramatisk opplevelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Å filme «Piken på broen» i svart-hvitt var lurt av Leconte. Det legger et eventyrets og uvirkelighetens skjær over denne hverdagsmagiske beretningen - og er dessuten nydelig å se på. Vanessa Paradis og Daniel Auteuil er det umake par på veien.

Paradis er definitivt over pikepopfasen i rollen som Adhle, en ung kvinne som i åpningssekvensen med besk humor beretter om sitt ørkesløse liv og sin hang til å følge med fremmede menn. Så følger historien. Hun er i ferd med å kaste seg utfor en bru, da hun reddes av Gabor, en knivkaster. Adhle følger med ham, også. Ved hjelp av henne finner Gabor tilbake til gamle kunster. Bundet til snurrende hjul, og bak forheng står Adhle i skrekkblandet fryd mens knivene suser rundt henne på tivoli etter tivoli. Gevinsten er å overleve.

Det er en merkelig historie, full av poesi og pussigheter, en elegant liten «road movie» om to einstøinger som trenger hverandre for å overleve.