Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Svart-hvit rett

Amerikansk høyesterett har opprettholdt tiltak for minoriteter, en overraskende avgjørelse fra en konservativ rett.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet): Hun brukte store ord, høyesterettsdommer Sandra Day O'Connor, da hun begrunnet hvorfor amerikanske universiteter fortsatt kan gi studenter preferanse på grunn av rase.

- Effektiv deltakelse av individer fra alle raser og etniske grupper i vårt lands sivile liv er nødvendig dersom drømmen om ett udelelig land skal realiseres, skrev hun i rettens flertallsbetraktning om adgangsbestemmelsene til universitetene.

Rettens flertall

la vekt på hensynet til det amerikanske samfunnets legetimitet, nemlig at veien til lederskap er klart åpen for kvalifiserte og talentfulle individer av alle raser og etniske grupper. For første gang på en generasjon har høyesterett uttalt seg tydelig i et omstridt rasespørsmål, og det tvert mot hva de rådende konservative politiske ideologene i Washington D.C. hadde ønsket.

«Fargeblind» er yndlingsuttrykket blant dem, det betyr et ønske om å stille alle likt på samme formelle bunnplanke.

NETTOPP DET

var utgangspunktet for prosessen som endte med rasedommen i høyesterett. Ei gruppe hvite unge menn følte seg forbigått av minoritetstudenter ved opptaket til jusstudiet ved Universitetet i Michigan og saksøkte skolen for å ha brutt konstitusjonens likhetsprinsipp. Hele systemet med «affirmative action» - tiltakene for å sikre minoriteter adgang til høyere utdanning - sto på spill. Alvoret gikk opp for mange og svært sentrale aktører i det amerikanske samfunnet. Blant dem næringslivsledere, universiteter og ikke minst ei stor gruppe toppoffiserer i det amerikanske forsvaret. Sistnevnte forsvarte rasetiltakene som helt nødvendige for å opprettholde et etnisk differensiert offiserkorps.

President Bushs folk hadde klart gitt uttrykk for at de ville ha alle fordelstiltak opphevet, men når dommen først var der, roste presidenten høyesterett for å anerkjenne verdien av etnisk variasjon på universitetene.

Hans konservative våpendragere vurder dette som et knefall for ei politisk «hellig ku» og et utslag av pragmatisk stemmejakt.

RETTENS ENESTE

svarte medlem, Clarence Thomas, tilhørte mindretallet og stemte imot alle spesialtiltak. I sin uttalelse hadde han få formelle argumenter, men presenterte i stedet en lang følelsesfylt skildring av den nedverdigende opplevelsen det er at noen tror man er blitt valgt på grunn av rase.

Ironisk nok kom den samme Thomas inn på jusstudiet ved Yale-universitetet på grunn av minoritetsfordel, og han har spilt ut rasekortet gang på gang. Det fikk New York Times-spaltisten Maureen Dowd til å skrive dette om ham:

- Det er umulig å ikke føle avsky overfor noen som har fått så mye fordel av minoritetstiltak og så trekker stigen opp etter seg. Kanskje han selv føler avsky ved sin egen historiske utakknemlighet.

HØYESTERETTS

ni dommere er ei gruppe enkeltpersoner med stor makt. Etter presidenten har knapt noen så stor innflytelse. De utnevnes for livstid, og dersom deres personlighet og meninger endres, så får det stå til. Det gjelder for eksempel David Souter, som ble utnevnt av George Bush senior, men som har vist seg å være betydelig mer liberalt innstilt enn det republikanske partiet hadde tenkt seg. Likevel har mønsteret vanligvis vært 5- 4 i konservativ favør.

Det er mulig

at høyesterettsjustitiarius William Rehnquist vil trekke seg i sommer og at George W. Bush da får anledning til å utnevne en ny dommer. En rekke av presidentens politiske frender vil da ønske å sikre seg en patent konservativ person med klare antipatier mot minoritetstiltak. Derfor trekkes en åpenbar kandidat som den meksikanskættede Bush-rådgiveren Alberto Gonzales i tvil. Ingen vet sikkert, men mange mistenker at han er positiv til minoritetstiltak.

Dette setter president George W. Bush i en skvis. Å utnevne Gonzales vil være populært og vil hjelpe til å innkassere stemmer fra USAs mange spansktalende, men er kanskje risikabelt politisk på lengre sikt.

De fire sikre liberalerne i retten må holde seg friske og i live. Dersom George W. Bush får anledning til å utnevne flere dommere, kan dommen som regulerer fri abort i USA, Roe vs.Vade fra 1973, være i fare.