Svart mot svart

Hva ligger bak når en iraner og pakistaner dømmes for rasisme mot en somalier?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Utestedet Down Town og en dørvakt ved utestedet er dømt til å betale til sammen 32.500 kroner i bøter etter å ha nektet en gruppe somaliere inngang», meldte media for et par uker siden. Det var ingen stor sak, men jeg stusset fordi utestedet ligger på Grønland, midt i «eksotiske Oslo», «Lille Karachi» eller «bydelen med en svært høy andel med minoritetsbakgrunn».

VI HAR TIDLIGERE hørt om barer på Karl Johan, i hviteste Olav Thon-land, som er beskyldt for diskriminering. Og så viser det seg at noen i innvandrernes egen bydel begår rasisme. Jeg tenkte: Er det mulig at Stordalen, Reitan og Midelfart blir stoppet i bardøra på Frogner med følgende melding: «Dessverre, her er det allerede for mange rike.» Tror ikke det, nei. Derfor leste jeg dommen. Den anbefales, som et eksempel på en ikke spesielt oppklarende konklusjon: (gammel.domstol.no/oslotingrett/).

DAGSAVISEN REFERERTE at «dørvakten nektet fire somaliere og en nordmann adgang til utestedet. Dørvakten forklarte at de ikke kunne få servering uten medlemskap. På vei ut ble de fem stanset av en annen gjest på nattklubben som sa han ikke var medlem, men likevel hadde fått servering. Tingretten kom fram til at utestedet ikke har noen medlemsordning og konkluderte dermed med at det skyldtes rasisme da somalierne ble nektet adgang.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

EKTEPARET SOM DRIVER utestedet er av pakistansk opprinnelse. Den dømte dørvakta er en 35 år gammel norsk statsborger innvandret fra Iran, gift med to barn og aldri tidligere straffedømt eller bøtelagt. Han forklarte retten at en av somalierne var en del av en gjeng som hadde kommet inn på Down Town mens han var på toalettet. Ifølge ham var en av dem dopet, hissig og skremte gjestene. Han visste at denne personen hadde tilhørt narkotikamiljøet i Oslo i 10 år. Dørvakta forklarte at han egentlig bare hadde tenkt å vise ut dette uromomentet, men at han viste ut resten av gjengen da også de begynte å bråke. Han reagerte også på at den norske dama i gjengen kalte ham «pakkis», noe hun ikke kunne utelukke i retten. Hun innrømmet også at den ene av dem var en «rehabilitert narkoman som er nesten blind og sjangler. Han kan derfor se litt skremmende ut.» Dørvakta benektet at han spurte etter medlemsbevis. Tvert imot hevdet han at det var den ene somalieren som spurte om det var nødvendig.

EN GJEST SOM ikke tilhørte gjengen støttet i retten somaliernes forklaring. Retten festet tiltro til ham på tross av at han hadde åtte halvlitere innabords. Til slutt heter det i dommen at «Utestedsdiskriminering er et alvorlig samfunnsproblem. Slik diskriminering vanskeliggjør arbeidet for integrering av mennesker med fremmedkulturell bakgrunn, og virker ydmykende og fornedrende på dem som blir utsatt for det.»

DET ER VANSKELIG å være uenig i det. Men når påtalemyndigheten velger et slikt tvetydig tilfelle å statuere et eksempel av, bidrar det til å så tvil om hvor utbredt problemet er. Jeg lurer på hvordan iraneren og pakistaneren reagerer på å bli dømt for rasisme i en av Oslos svarteste bydeler.