Svart på hvitt

NEW YORK (Dagbladet): Halle Berry og Denzel Washington knyttet neven om gullguttene Oscar-natta og viste en milliard tv-seere at rasismen i Hollywood har fått leve lenge. Og at drømmefabrikkens hvite verden har påvirket oss like lenge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

INNTIL ÅRETS OSCARNATT hadde bare en eneste svart skuespiller vunnet filmbransjens gullgutt for beste hovedrolle i Oscar-utdelingens 73 år gamle historie. Sidney Poitier kapret en Oscar mot alle fargeodds for 38 år siden. Da hadde bare Hattie McDaniel gjort det før ham. Hun fikk Oscar for beste birolle i «Tatt av vinden» i 1939.

POITIER, BERRY og WASHINGTON sendte Oscar-natta ut en visuell melding om at det svarte USA begynner å bli synlig blant dem som teller i amerikansk filmbransje. Sammen med svarte toppledere i AOL Time Warner, Newsweek, American Express og det amerikanske utenriksdepartementet viser filmstjernene at det amerikanske samfunnet sakte, smertefullt sakte, erkjenner at makt og berømmelse ikke kan være helhvite i et fargerikt samfunn som USA.

DET SVARTE USA har ikke unnlatt å påpeke at det kanskje var mer hvit historie enn svart historie som ble skrevet Oscar-natta. «Hollywood følte seg snill i ei tid USA dyrker å føle seg god», skriver E.R. Shipp i New York-avisa Daily News. Shipp legger vekt på at det var hvite folk i Hollywood som krysset en grense. Særlig de hvite maktmennene i Hollywood som bestemmer hvem som får filmroller, og hvem som får priser. Kanskje var det akkurat det Sidney Poitier la vekt på da han takket for sin Æres-Oscar og viste til en rekke hvite regissører og filmfolk som tok sjanser da de for over 30 år siden ga ham karakterroller. Svarte skuespillere var hushjelper, sjåfører og skurker i Hollywood. Punktum. Poitier gjorde Hollywood oppmerksom på den skammelige historien ved å rose de modige.

RASE ER DET mest eksplosive temaet i amerikansk samfunnsliv, skriver Harvard-professoren Cornel West i sin bok «Race Matters». Diskusjon om rasisme tvinger USA til å se meget ubehagelige, tragiske fakta i øynene, mener han. Fakta som fattigdom og paranoia, desperasjon og mistro. West mener det demokratiske eksperimentet vi kaller Amerika, vil stå og falle med hvordan man takler rasisme på alle nivå i samfunnet. Da West skrev boka i 1993, viste han til hvordan borgerrettighetsbevegelsen i 60-åra på få år klarte å skaffe svarte amerikanere stemmerett, borgerrettigheter og løfte halvparten av de fattigste ut av fattigdommen. Det varte ikke lenge, skriver han og viser til økonomiske nedgangstider som økte raseskillet.

RASERIET MOT hinderløypa det hvite Amerika har satt opp for svarte amerikanere, er økt selv om man ser flere svarte slå hull i maktas glasstak. West mener mangelen på skikkelig svart lederskap de siste tiåra er en tragedie. Ikke minst fordi 40 prosent av alle USAs svarte barn lever i fattigdom, og ti prosent av svart ungdom sitter i fengsel. USA sitter på en svart ungdomsbombe, og verken svarte ledere eller hvite politikere vil bruke tid på å snakke om ungdom uten håp i tider da kamp mot terrorisme overskygger alt.

OSCARNATTAs hovedpriser til to svarte amerikanere var en viktig påminnelse om at det fortsatt er lang vei til likeverd. Det er først når nominasjonen av svarte skuespillere ikke er noe tema, at det har skjedd et gjennombrudd. Men de tre gullguttene ga håp og kraft til å sparke inn nye dører som har vært stengt for talentfulle kunstnere med såkalt feil hudfarge. Det er lett for Hollywood å klappe seg selv på skulderen og tro at man ved sitt storsinn nå kan få ro. Det svarte Amerika orker ikke å vente 38 nye år til neste anerkjennelse. Om det var politisk korrekt hvitvasking av dårlig samvittighet eller om det var en «one night stand», er det ingen som vet før om et år.

OG HVIS DET er noen trøst for alle dere som synes rasisme er for alvorlig for Hollywood: Nå er det kjolene man skriver mest om fra Oscar-natta. Om kjoler som avslørte at kvinnebryster ikke står rett ut. Og om man snart må på kirkegården for å finne tynne nok skuespillerinner. Det gjelder både hvite og svarte.