Svart røyk, som ventet, fra verdens mest kjente pipe

Noe annet enn svart røyk fra pipa på Det Sixtinske Kapellet hadde vært oppsiktsvekkende, gitt krisa i Vatikanet og spliden blant kardinalene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Allerede på mandag sa fader Federico Lombardi, den eneste som uttaler seg på vegne av Vatikanet i disse spente dager, at den første fumata fra pipa på Det Sixtinske Kapellet vil skje tirsdag rundt klokka 20. Og mens han lo litt, sa han: "Og trolig svart". Det vil si: Kardinalene har ikke valgt en ny pave.

Akkurat som ventet blant nesten alle fikk ingen kardinal de nødvendige 77 av de 115 stemmene i første avstemning. Kardinalene har nok i dagevis drøftet valget, men de hadde bare sittet i konklavet fra klokka 17.30, da Guido Marini, mesteren for de pavelige, liturgiske høytider uttalte de høytidelige ord: «Extra omnes». De som ikke har stemmerett må da forlate rommet. Deretter ble kapellet lukket «cum clavis» («med nøkkel»), altså var konklavet satt.

Ikke langvarig De purpurkledte kardinalene gikk etter den svarte røyken i pipa tilbake til sine rom i hospitset Santa Marta, om lag 350 meter unna, hvor de sover. Få kjennere av Vatikanet spår et langvarig pavevalg, høyst to, tre, fire dager. Det burde være ferdig i løpet av uka.

Men samtidig plager en synlig splittelse kardinalene. Det er ikke den tidligere spliden mellom liberale og konservative teologer. De som oftest nevnes som mulige paver er italieneren Angelo Scola, kanadieren Marc Ouellet, brasilianeren Odilo Pedro Scherer, østerrikeren Christoph Schönborn og de to fra USA, Timothy Dolan og Sean O'Malley.

Alle konservative Men de er egentlig alle konsevative, med mindre de velger å overraske etter å ha blitt valgt. Det er tydeligvis ingen stemning for å drøfte sølibatet, kvinnelige prester, skilsmisse, prevensjon, homofili og denslags spørsmål. Sosiale reformer og frigjøringsteologien er ikke på dagsorden.

Derimot er Vatikanet åpenbart tvunget til å drøfte skandaler om seksuelle overgrep i egne rekker, høyst tvilsomme økonomiske forbindelser og full krise i kuria, det pavelige styringsverket. Men det ser ut som om den viktigste skillelinja står mellom de som krever grunnleggende reformer i kuria og de som motsetter seg dette fordi de sitter innenfor.

Bønn og rå makt De 115 valg-kardinalene er nå samlet til det 76 konklavet for å velge den 266. paven. Både å låse kardinalene inne under valget og å avholde det i Det Sixtinske Kapellet er noe som har kommet til etter hvert.

Også der inne, hvor Den Hellige Ånd skal opplyse kardinalene, foregår det kjøp og salg av stemmer, det inngås forlik, det stemmes taktisk, legges ned veto og trues, ifølge de få lekkasjene som finnes fra møtene. Alt dette mellom bønn og trosbekjennelser. Det pågår en rå maktkamp i Vatikanet når kardinalene er samlet bak lås og slå. Men det har vært verre før.

Første ikke-italiener Det er regelen om to tredels flertall for å velge en ny pave, som kan føre til en like stor overraskelse denne gang som i 1978. De to italienske kardinalene Giuseppe Siri og Giovanni Benelli sto mot hverandre. Ingen av dem var villige til å støtte den andre. Dermed måtte man finne en ikke-italiener. Og der kom polakken Karol Wojtyla og ble pave under navnet  Johannes Paul II.

Han ble den første ikke-italiener i pavestolen på et halvt årtusen. Og etter ham fulgte tyskeren Joseph Ratzinger, som ble Benedikt XVI.

Regelen om to tredels flertall kan også forlenge konklavet. Det er usikkert når den franske kardinalen Jean-Louis Tauran kan stå fram i vinduet over Petersplassen og kunngjøre: «Habemus papam.» Men etter valget av Gregor  XVI i 1831, som ble vanskeliggjort av keiserlig inngripen fra Østerrike-Ungarn, har ingen konklaver vart mer enn fire dager.

To år og ni måneder Det første konklavet skal ha funnet sted i Viterbo i 1271. Pave Klemens IV var død i 1268. Men kardinalene kom ikke til enighet og pavestolen sto tom i to år og ni måneder. Innbyggerne, som den gang deltok aktivt med sterke politiske og religiøse følelser, stengte dem da inne i katedralen. De lot kardinalene leve på vann og brød. Og de skal til slutt ha åpnet taket så det regnet inn. Til slutt var Gregor X valgt til pave.

Det snakkes også mye om konklavet i 1740, som foregikk i Vatikanet, etter pave Klement XIIs død.

Det varte i 181 dager, og av de 51 valg-kardinalene som deltok, døde fire underveis.

Til slutt valgte de Prospero Lorenzo Lambertini, en adelsmann fra Bologna, som tok navnet Benedikt XIV, til pave. Før han ble valgt skal han ha sagt til kardinalene:

- Hvis dere ønsker å velge en helgen, velg Gotti! Vil dere ha en statsmann, velg Aldrovandi! Vil dere ha en ærlig mann, velg meg!

 115 KARDINALER SAMLES:  Kardinalene  Donald Wuerl (t.v), Timothy Dolan, Francis George and Roger Mahony er blant dem som skal samles for i det 76. konklavet. Foto: AP
115 KARDINALER SAMLES: Kardinalene Donald Wuerl (t.v), Timothy Dolan, Francis George and Roger Mahony er blant dem som skal samles for i det 76. konklavet. Foto: AP Vis mer

Det korteste enklavet i nyere tid var det som valgte Johannes Paul I i 1978. Det varte bare i tolv timer. Men etterpå levde han bare i 33 dager som pave.

Konger blandet seg i valget Da pave Paul II døde i 1549 åpnet et av de villeste konklavene i historien. Det varte i 73 dager. Og på denne tida blandet konger og ambassadører seg åpent inn i pavevalget. Frankrike sto mot det tysk-romerske riket. De franske kardinalene fikk først vite om pavens død etter ti dager. De tysk-romerske var stort sett i Roma allerede og satte i gang forhandlingene.

Det Sixtinske Kapellet ble da ikke brukt som møterom, for der hadde man lagt inn 19 sjuke kardinaler.

Fjorten franske kardinaler manglet da de andre satte i gang med å stemme. Kardinal Reginald Pole fikk 26 stemmer, to for lite til å bli valgt. En av kardinalene som kunne ha blitt pave, Niccolò Ridolfi, døde, muligvis forgiftet. Det hersket full forvirring. De franske truet med å velge en mot-pave, om de ikke ble hørt.

50 kardinaler var til stede og fire hundre andre, deriblant ambassadører og andre utsendinger fra konger og keisere. «Det er mer åpent enn låst», ropte noen kardinaler.

Da kardinalene igjen satte i gang å stemme begynte man utenfra å stenge av tilførselen av mat. Vinduene ble stengt. 7. februar 1550 ble Julius III «enstemmig» valgt. Sult og mørke gjorde underverk.

 DEN FØRSTE RØYKEN KOMMER I KVELD:  Her er kardinalene idet de går inn i Det Sixtinske Kapellet før  første stemmeomgang. Foto: AP
DEN FØRSTE RØYKEN KOMMER I KVELD: Her er kardinalene idet de går inn i Det Sixtinske Kapellet før første stemmeomgang. Foto: AP Vis mer