Svart sang hver kveld

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Herlige stunder på terrassen. Lav sol gjennom skogholtet. Snøflekker lyser under løvtrærne som fortsatt står nakne. Nå begynner han kveldens konsert, presis hver eneste dag. Svarttrosten, skogens melankolske førstesolist. Han åpner sitt gylne nebb og lar enestående strofer klinge gjennom våren. En melodilinje, så en pause, deretter en linje til, dypt, melodiøst, mørkt, repeterende. Eller som det står beskrevet i en skinninnbundet, gammel bok jeg har, fugleforskeren Robert Colletts «Oversigt af Christiania Omegns ornithol. Fauna»: «... dybere og mere klangfuld, end Maaltrostens, men tillige mere faatonig og ensformig, og ikke sjeldent afbrudt at enkelte ikke velklingende Toner, som aldrig høres hos Maaltrosten.»

EN MELODIFØRING som byr seg selv på motstand, slik den alltid gjør det hos store musikere. Jeg drømmer alltid om saksofon når jeg hører svarttrosten; Lester Young, Coleman Hawkins, Charlie Parker, John Coltrane, Art Pepper, Dexter Gordon. Natur og kultur går i ett, som i all stor kunst, eller all overveldende natur. Men selvsagt improviserer ikke svarttrosten. Eller gjør den det? I Len Howards bok «Birds as Individuals» står det om en svarttrost forfatteren kalte Eikebladet:

«HAN GJORDE mer effektiv bruk av vibrato enn noen annen fugl jeg har hørt. Hans strofe ble sunget...(her er teksten avbrutt av noter)...helt strålende, og den lange avslutningstonen med det lidenskaplige vibrato tvang en til å høre på, og fikk en til å tenke på fuglenes sjel. Høyt oppe i det gamle epletreet satt denne rare, kampglade og forslåtte svarttrosten og sang sin skjønne og originale sang. I motsetning til faren sin kopierte han aldri de andre svarttrostene, men fortsatte å komponere sine egne melodier, pyntet på dem, endret dem på alle måter og eksperimenterte ustanselig med nye toner, effekter, tempi og anslag.»

I LIKHET MED bluesmusikere flest, er svarttrosten i folketroen blitt kalt «djevelens fugl». Man har også trodd at den varslet død. Ifølge andre folkelige overleveringer er den en hellig fugl, som varsler framgang og lykke. Jeg holder meg til dem. Så vakker sang kan umulig bringe annet enn godt.