Svarte strender

På nytt er det avslørt at det gambles med sikkerheten i oljevirksomheten. Det kan få katastrofale følger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TJUKK, SVART olje velter inn over spanske strender etter at tankholken «Prestige» sprang lekk og sank. Oljefrakt på slike gamle skip er en høyrisikovirksomhet. Den foregår fordi rederier og oljeselskaper jager profitt for sine aksjonærer, mens reguleringsmyndighetene enten ikke finnes eller er lobbyert til pudler av bransjens høyt betalte overtalelsestorpedoer.

Derfor kommer tiltakene først når katastrofen er skjedd. Etter «Prestige»-havariet stenger EU ute 66 holker fra sine farvann. Amerikanske myndigheter fikk sin vekker etter at «Exxon Valdez» ble fyllekjørt på grunn i Alaska i 1989. Først da ble det krevd doble skrog.

SNART SEILER digre oljetankere langs Norskekysten med russisk olje til USA. Tankerne vil seile i ekstreme farvann. Er det sikkert at kravene til sikkerhet i denne frakten blir strenge nok?

Brønndreperen «Red» Adair klarte å hindre at «Bravo»-utblåsingen på Ekofisk i 1977 ble en kjempekatastrofe. Etterpå ble den verste cowboymentaliteten luket ut av oljevirksomheten. Men det hindret ikke at boligriggen «Alexander Kielland» brøt sammen og gikk rundt i 1980. Der døde 123 mennesker. Dykkere og andre oljearbeidere har mistet livet i mindre ulykker uten store overskrifter. Den norske oljevirksomheten som har gjort nasjonen steinrik, har kostet dyrt. Mange har ofret livet. Spørsmålet er hvor mange liv som kunne vært spart.

STATSOLJESELSKAPET Statoil ble opprettet blant annet fordi det skulle drives med et samfunnsperspektiv større enn bunnlinja i regnskapet. Og fritt for cowboymentaliteten til brutale profittjegere som både da og nå dominerer råstoffutvinningen rundt om i verden. Oljedirektoratet ble opprettet for å kontrollere sikkerhetsnivået ved virksomheten. Til sammen skal de forhindre at en oljekatastrofe ødelegger matfatet i Nordsjøen og ruinerer kystlandskapet i Norge og andre land rundt dette havet.

Men både selskaper og kontrollører sløves når sikkerhetsarbeidet lykkes og katastrofen uteblir. Omstendighetene rundt en dødsulykke i april i år om bord på boreriggen «Byford Dolphin» tyder på at den livsfarlige sløvheten da var kommet farlig langt. Direktoratet hadde kontrollert plattformen og ilagt mange pålegg som ikke var etterkommet da en 200 kilo tung rørbit falt ned fra boredekket og drepte den 44-årige Keith Michael Karlsson. I juni kom direktoratet med knusende kritikk av både Statoil og Dolphin-selskapet. Siden har oljearbeidernes fagforbund NOPEF avdekket at Karlsson trolig jobbet 34 timer i strekk med bare to timers pause før han omkom.

SKAL DØDSULYKKER og andre katastrofer forhindres, må de ansvarlige erkjenne sammenhengen mellom risikofylte arbeidsrutiner og hendelser som «Prestige», «Bravo» og «Exxon Valdez». Bare ved å oppgradere brudd på sikkerhetsbestemmelser til alvorlige forbrytelser mot fellesskapet kan vi gjøre oss håp om å hindre utglidninger.

Da amerikanerne rykket inn i Nordsjøen, ville de bare tillate liksom-fagforeninger med tillitsvalgte som lydige bikkjer i bånd, uten kraft til å stille krav. Men amerikanerne tapte, og NOPEF, og etter hvert OSF, vant. Den seieren har betydd like mye for å opprettholde sikkerhetsnivået i oljevirksomheten som både Statoil og Oljedirektoratet.

NOPEFs tillitsvalgte har i mange år hevdet at selskapene i Nordsjøen jukser med timelister for å dekke over ulovlig praksis for direktoratets kontrollører. Disse påstandene gjorde at et revisjonsselskap fikk i oppdrag å gjøre en egen gransking i Statoil. Den granskingen slo forleden fast at disse lange, risikable cowboyskiftene er vanlig praksis i oljevirksomheten, rett foran nesa på kontrollørene.

VI ER MANGE som har trodd at Olav Fjell i Statoil og Gunnar Berge i Oljedirektoratet var selve garantistene for at dette ikke kunne skje. Det viste seg altså at vi tok feil. Enda en gang.

Det store spørsmålet er hvor lenge flaksen varer før svart, tung olje velter inn også over norske strender fordi en oljearbeider gjør en feil etter å ha jobbet ei full arbeidsuke i løpet av halvannet døgn.