Svarte tall

Ingen har foreløpig undersøkt om ikke-etniske nordmenn blir straffet hardere enn nordmenn i norsk rettsvesen. I USA er imidlertid dette et grundig gjennomgått tema, og tallene er klare.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Halvparten av fangebefolkningen er svart, mens deres andel i landet er på 13 prosent.
  • Omtrent 75 prosent av alle afroamerikanske 18-åringer ville bli arrestert minst en gang før de ble 35 år gamle.
  • Risikoen for å bli arrestert en eller annen gang i løpet av livet ligger på mellom 80 og 90 prosent.

    Undersøkelsen ble publisert i 1996, og blir gjengitt i Nils Christies bok «Kriminalitetskontroll som industri».

    - Studier viser at hvite og afroamerikanere bruker like mye narkotika, men vi ser en enorm forskjell i antall fengslinger. Rettsapparatet brukes mer mot svarte, som er sterkt overrepresentert, sier professor i kriminologi, Nils Christie, til Dagbladet.no.

    Rettshåndhevingen i USA har spesielt vært rettet inn mot crack, stoffet som særlig blir brukt av den svarte og latinamerikanske underklassen. Konsekvensen av dette blir at andelen hvite i fengslene minker.

    Selv om det ikke fenomenet har blitt gjennomgått i Norge, er det ingen grunn til å tro at situasjonen i Norge og Europa er speielt mye bedre enn i USA. Undersøkelser i England og Wales melder at seks ganger så mange svarte som hvite sitter i landenes fengsler.

    - Det er klare tegn i retning av at minoritetsgrupper lettere havner i fengsel enn andre, sier professor Nils Christie.

    Ønsker forskning


    Senter mot etnisk diskriminering ønsker at det gjennomføres en undersøkelse for å sammenlikne straffenivået i narkotikasaker hvor tiltalte er etnisk norsk, men den utmålte straff i liknende saker hvor tiltalte har minoritetsbakgrunn.

    «Det kan hevdes at ingen saker er like, og at det derfor ikke lar seg gjøre å fremsette objektivt holdbare påstander om forskjellsbehandling for eksempel hva gjelder selve rettsavgjørelsene. Til en viss grad er dette riktig, men like fullt er det vår oppfatning at rettspraksis langt på vei f eks gir grunnlag for å vurdere rimeligheten av idømt fengselsstraff», skriver juridisk rådgiver Åshild Schmidt i Senter mot etnisk diskriminering i Rett & Slett.