Svartmaling

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FORSKNING: Norsk forskning er i klar framgang, både når det gjelder innsats og resultater. Det skulle man ikke tro når man leser mange av reaksjonene på regjeringens forskningsmelding.

Regjeringens forskningsmelding, «Klima for forskning», setter klare og ambisiøse mål. Norsk forskning skal møte de globale utfordringene, videreutvikle velferdssamfunnet og legge grunnlaget for morgendagens verdiskaping. Samtidig skal forskningen utvikle Norge som kunnskaps- og kulturnasjon.

De som framstiller Norge som en akterutseilt forskningsnasjon, bidrar ikke bare til svartmaling, de tar også feil. Den offentlige forskningsinnsatsen har hatt en jevn og god realvekst, spesielt etter 2005. Veksten har vært på nivå med Sverige og langt sterkere enn i land som Finland og Danmark. Under denne regjeringen har bevilgningene til forskning hatt en gjennomsnittlig årlig realvekst på nærmere fem prosent. Norge er nå blant de OECD-landene som bruker mest offentlige forskningsmidler per innbygger. I 2007 var Norge på sjetteplass i verden når det gjelder forskerårsverk pr. 1000 årsverk i arbeidslivet.

Den høye ressursinnsatsen har også gitt seg utslag i økt kvalitet. Norge er på sjetteplass i verden når det gjelder vitenskapelig publisering pr. innbygger. Vi er også blant de nasjonene som har hatt sterkest vekst i publiseringer de siste årene. Dette er en positiv utvikling regjeringen vil bidra til at skal fortsette.

Norge har også hatt en markant vekst i siteringer over en lengre periode. Norge har gått fra en posisjon under verdensgjennomsnittet på begynnelsen av 1980-tallet til en 9. plass i verden og godt over verdensgjennomsnittet i 2007. Publiseringer og siteringer gir ikke et heldekkende bilde av nivået på norsk forskning. Men de er blant de mest brukte og anerkjente indikatorene for forskningskvalitet.

Det er fortsatt behov for forbedringer og mer ressurser til norsk forskning. Men alt kan ikke handle om hvor mye penger vi bruker på forskning. I den nye forskningsmeldingen retter jeg først og fremst oppmerksomheten mot resultatene og hva vi vil oppnå med norsk forskning.

Vi skal stimulere den samfunnsnyttige forskningen men også skape et godt klima for den frie grunnforskningen. For det er helt avgjørende at vi holder fram med en forskningskultur som våger å utfordre det bestående og kanskje også endre paradigmer. En debatt om hvordan vi skal få til dette vil være langt mer konstruktiv og framtidsrettet enn den ensidige ressursdebatten som har rådet grunnen til nå.