Skandinaviske eksperter om droneangrep i Russland:

- Svekker bildet av Putin

På tre uker er en russisk flybase rammet av tre dødelige droneangrep. Men selv om angrepene ikke har stor militær effekt, er det fortsatt et psykologisk slag for Putin, sier forsvarseksperter.

DRONEANGREP: Natt til mandag døde tre personer etter et droneangrep på Engels-luftbasen i Russland. Et satellittbilde fra 3. desember viser et bombefly som er i gang med å lette fra flybasen. Foto: Maxar Technologies / NTB
DRONEANGREP: Natt til mandag døde tre personer etter et droneangrep på Engels-luftbasen i Russland. Et satellittbilde fra 3. desember viser et bombefly som er i gang med å lette fra flybasen. Foto: Maxar Technologies / NTB Vis mer
Publisert

Natt til mandag ble tre russiske soldater drept etter et ukrainsk droneangrep mot Engels-basen, som ligger langt mer enn 600 kilometer inne på russisk territorium.

Ikke bare én gang, men hele tre ganger, har Ukraina, etter alt å dømme, lykkes med å utføre droneangrep mot den russiske luftbasen den siste måneden.

Ifølge den pensjonerte generalløytnanten Arne Bård Dalhaug, viser angrepene svakhetstrekk ved Russlands evne til å forsvare luftbasen.

- Angrepet viser at Russland ikke har prioritert å styrke forsvaret av flybasen. Kreml har blitt sterkt kritisert av militær-bloggere i Russland for å ikke ha et godt nok forsvar, sier han til Dagbladet og legger til:

- Det siste angrepet skjedde også ironisk nok på luftforsvarets dag i Russland. Det tror jeg ikke er tilfeldig. Det er et stikk fra Ukraina mot president Vladimir Putin.

NYE ANGREP: Det siste døgnet har Russland blitt rammet av flere droneangrep fra Ukraina. Pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug karakteriserer angrepene som flaue for Russland og Vladimir Putin. Vis mer

- Lite sannsynlig

Det forrige angrepet mot Engels-basen skjedde 5. desember. Da som nå hevder russiske myndigheter at dødsfallene ble forårsaket av vrakrester fra en ukrainsk drone.

De hevder også at ingen militære våpen eller materiell ble ødelagt under angrepet. Dette er verken bekreftet eller avkreftet.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters sier det russiske forsvarsdepartementet at en ubemannet ukrainsk drone ble skutt ned da den nærmet seg Engels-basen i Saratov-regionen.

Dalhaug mener at det er flere ting som skurrer med russernes forklaring.

- Det er lite sannsynlig at soldatene skal ha blitt drept av dronerester. Hvis luftforsvaret hadde skutt ned dronen, ville dette mest sannsynlig ha skjedd før dronen ankom luftbasen. Noe annet ville ha vært veldig rart, sier han.

SVEKKET FORSVAR: Forsvarsekspertene mener at angrepet tyder på at Russland ikke har rustet opp forsvaret på Engels-basen etter de to andre droneangrepene. Satellittbilde av flybasen 4. desember. Foto: Maxar Technologies / NTB
SVEKKET FORSVAR: Forsvarsekspertene mener at angrepet tyder på at Russland ikke har rustet opp forsvaret på Engels-basen etter de to andre droneangrepene. Satellittbilde av flybasen 4. desember. Foto: Maxar Technologies / NTB Vis mer

- En illusjon

I likhet med Dalhaug mener den danske forskeren Peter Viggo Jakobsen, lektor ved institutt for Strategi og Krigsstudie på det danske Forsvarsakademiet, at de tre angrepene tyder på at Russland ikke er gode nok til å beskytte sine egne baser.

Han påpeker at angrepene — i og med at luftbasen ikke er blitt satt ut av funksjon — ikke har noen militær effekt på krigen videre. Likevel mener han at dette er et psykologisk nederlag for Putin.

- Russland ser seg selv som en stormakt, på lik linje som USA og Kina. Det er derfor et stort nederlag for dem når et såpass, i deres øyne, lite land som Ukraina er i stand til å angripe en luftbase så langt inn i Russland. Det er en illusjon av et godt forsvar som blir nedbrutt, sier Jakobsen til Dagbladet.

Han mener at Russland heller ikke kan bli sure, fordi flybasen blir brukt til å iverksette angrep mot Ukraina.

- Angrepet legitimeres fordi Ukraina har blitt angrepet først, sier Jakobsen.

Ikke tilfeldig

Siden Russland invaderte Ukraina i februar, har det fram til den siste måneden ikke skjedd angrep på russisk territorium.

At Ukraina skal ha utpekt seg Engels-basen som mål, tror ikke Dalhaug er tilfeldig.

- Det er en kjent flybase og et viktig strategisk mål. Dette er en av de største flybasene som sender bombefly mot Ukraina. Angrepene demonstrerer at Ukraina har våpen som kan nå langt inn i Russland, sier han.

Både Dalhaug og Jakobsen mener at Ukraina har vært smarte i å angripe militærbaser framfor sivile mål.

- Hadde de angrepet sivile mål, så ville de ikke ha fått den samme støtten som de får i dag fra Vesten. Det er de avhengige av. De vil opprettholde narrativet om at de er de «gode» og at Russland er de «onde», sier Jakobsen.

Dahlhaug sier Ukraina ikke ønsker å bli sidestilt med Russland.

- Samtidig tror jeg ikke de har nok slike våpen at de kan speile de angrepene Russland har gjort mot Ukraina, sier han.

SVEKKET: Pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug mener at droneangrepene mot flybasen har svekket bildet av president Vladimir Putin hos flere russere. Foto: Vladimir Gerdo/ Sputnik/ Kremlin Pool Photo via AP/NTB
SVEKKET: Pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug mener at droneangrepene mot flybasen har svekket bildet av president Vladimir Putin hos flere russere. Foto: Vladimir Gerdo/ Sputnik/ Kremlin Pool Photo via AP/NTB Vis mer

- Svekker Putin

Ukraina har offentlig ikke påtatt seg ansvar for angrepet i Russland, men landets myndigheter har uttalt at slike hendelser er «karma» for Russlands invasjon av Ukraina.

- Dette er konsekvensene av den russiske aggresjonen, sier talsperson Jurij Ihnat i det ukrainske luftforsvaret i et intervju med ukrainsk TV.

Dalhaug mener at angrepet er en demonstrasjon fra Ukraina om at krigen kommer nærmere russerne.

- Støtten til invasjonen i Ukraina har sunket mye de siste månedene i Russland, ifølge meningsmålinger. Jeg tror flere sivile nå begynner å bli bekymret, selv om russiske myndigheter prøver å spinne opp falske historier. Angrep som dette svekker bildet av Putin i russernes øyne.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer