Svekket identitet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EN UNDERLIG strid har i lengre tid pågått mellom Høgskolen i Østfold og et par av skolens lærere. Blant annet er en høgskolelektor, med utdanning i statsvitenskap, satt til å veilede sykepleiestudenter i medisinske fag. Læreren mener han ikke er kompetent i de fag han er bedt om å påta seg ansvar for, og har tatt saken opp med Sivilombudsmannen, som to ganger har gitt ham medhold. Skolens styringsrett går ikke så langt som skolen har lagt til grunn, mener Stortingets vaktbikkje.

DET ER NATURLIGVIS ikke overraskende at det settes spørsmålstegn omkring nye og endrede arbeidsplikter. Det er tradisjon for at embetsmenn går foran ved å vokte sine arbeidsoppgaver, sitt virkeområde og ikke bare sin «gasje». Ved Høgskolen i Østfold har ledelsen besluttet at alle ansatte - uavhengig av den enkeltes fagbakgrunn - skal kunne veilede studenter i alle fag. Bak dette ligger en variant av en pedagogisk teori kalt PBL, problembasert læring. Teorien går ut på at alle kan undervise i alt hvis man kan denne metoden. På mange måter likner dette den ledelsesfilosofien som hos oss er kjent som Kenning-skolen, som var gyldig lederfilosofi i 1970- 80-åra, og som går ut på at en leder kan lede alt, uavhengig av faglig innsikt. Det er et prinsipp som er som skreddersydd for ei tid da alt er under omkalfatring - da omstilling er tidas krav og flytting over landegrenser og faggrenser hører til markedsøkonomiens hverdag. De nye, vage fagplanene i skolen som svekker felleskravene og fagenes nasjonale kanoner, og overlater kunnskapskravene til de enkelte lærere, inngår i dette lærings- og ledelsessynet.

MEN STRIDER det ikke mot den faglighet som bør være utgangspunkt for høyere utdanning? Ledelsen ved Høgskolen i Østfold argumenterer med at PBL-pedagogikken er et ledd i tillempningen av den såkalte kvalitetsreformen. I så fall bekrefter den det jeg alltid har ment om universitets- og høgskolereformen, nemlig at ordet kvalitet i forbindelse med den er orwelliansk nytale. Men ellers ønsker jo høgskolene nettopp å framstå som spesielt kravstore når det gjelder faglighet: De utlyser stillinger med krav om doktorgrader og prøver å justere opp så mange som mulig til professorater og forskerstillinger for å stå sterkere i kampen om studentene.

DET ER ET trekk ved den etterindustrielle æra at det faglige skyves til side for en ny type ekspertise som legger seg over den klassiske fagligheten. Det skjer i museene der konservatorer er blitt kuratorer, det skjedde også i skolen der allmennlærerne erobret ungdomsskolen og fortrengte med sin pedagogikk de faglig kompetente lektorene. Slik blir faggrensene utydelige, og den faglige identitet brytes ned. Da får man fleksibel og flyttbar arbeidskraft - selve globaliseringens bærebjelke.