Svensk alt sammen?

Så er den store fusjonen i havn. Den nasjonale kivingen mellom Norge og Sverige er bilagt. Tormod Hermansen har satt seg på tronen. Jan-Åke Kark holder sin velsignende blågule hånd over det hele, og i styret sitter en nasjonalt velbalansert samling av næringslivsledere, politikere og ansatterepresentanter. Men hva blir framtida for den fusjonerte skandinaviske televirksomheten? Blir det svensk alt sammen?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Allerede fra sammenslutningsdagen er det fusjonerte selskapet et svensk selskap. Det blir børsnotert i Stockholm, det får hovedkontor i den svenske hovedstaden, i EU, og det vil bli drevet i henhold til svensk lovgivning, f.eks. når det gjelder de ansattes representasjon i de styrende organer. Men ikke bare det: Avtalen mellom de to landene er nok en balansert avtale, der de to selskapene er likeverdige. Og i verdiansettelsen er Telenor vurdert til 40 prosent og Telia 60 mens klassiske regneøvelser ville ha gitt 33- 67 eller kanskje 30- 70.

  • Når resultatet ble 40- 60, er det en fjær i hatten for de norske forhandlerne. De greide å overbevise svenskene om at Telenor allerede hadde tatt et større jafs av framtida enn Telia. Men næringslivets tyngdekrefter vil nok likevel vippe i svenskenes favør. Det fusjonerte selskapet, hva det nå enn kommer til å hete, vil raskt bli oppfattet som svensk, ikke minst utenfor Norden. Det vil i hvert fall ikke bli regnet som norsk. Selv Hermansen har allerede begynt å knote for å gjøre seg forstått hos dem som betyr noe i framtida. Dessuten har han blikket rettet mot helt andre områder enn de norske fjorder og fjell. Han vil tilbringe en vesentlig del av sin tid foran det flyforhenget som vi andre sitter bak, slik tilværelsen er for globaliserte næringslivsledere. Derfor blir «Telianor» kanskje i det lange løp heller ikke et svensk, men et internasjonalt selskap. Deri ligger jo hele visjonens logikk: «Telianor» skal etter sitt formål bli en aktør på scener utenfor Norge og Sverige, der Telenor og Telia hver for seg var for små. Det betyr at det nasjonale aspektet som har hvilt så tungt over forhandlingene, ganske raskt vil bli tvunget i bakgrunnen. Det er større uhyrer å slåss mot ute i den globaliserte kulden.
  • Norske kunder vil naturligvis bli betjent som før, fra Oslo til Røst. Vår interesse i dette vil fra nå av ligge i at selskapet får konkurranse. Norge er et steinrikt land med et kjøpesterkt publikum som har ustoppelige telebehov. Det er et marked som egner seg godt for å bli melket, og følgelig perfekt for enhver monopolist. Derfor vil det stille store krav til konkurransemyndighetene. Men samtidig er det viktig at selskapet får en solid hjemmebasis for å virkeliggjøre visjonen. Slik sett må bedriften støttes ut fra sitt hovedformål og begrenses i sitt hjemmemarked.
  • Utfordringen for det nye selskapet selv ligger i at det makter å bli konkurransedyktig utenfor Norge og Sverige. Og da må det gjøre det bra på teknologi og produkter. Det må henge med på kompetansesiden. Det er det som er oppe i hodene på folkene i selskapet som avgjør dets suksess eller fiasko. I dette har Telenor vist at det kan måle seg med de beste, men i det lille format. Svenskene på sin side har 150 års tradisjon for å være blant de beste i det store. Deres tredje største industriby er jo Sco Paulo.
  • Det blir derfor et stort og tungt industrielt miljø det Stockholms-baserte selskapet vil befinne seg i. Dette vil opplagt prege både tenkning og rekruttering i det lange løp. Det er sannsynlig at den svenske næringsministeren Björn Rosengren har rett i at vi nordmenn er mer nasjonalistiske enn andre også når det gjelder flagget på våre industribedrifter. Men Hermansen er neppe forlenet med vesentlig lengre liv enn det som er vanlig i de skandinaviske landene. Så om ikke styret finner ham uskikket før, vil han neppe bli toppsjef mer enn fem- seks år. I næringslivet er det lenge, i historien kort. Og etter ham? En Wallenberger?
  • Så er det kanskje også like greit om det går slik. Det viktige er jo ifølge bedriftsøkonomisk logikk de verdiene selskapet klarer å skape for sine eiere. I alle fall var det ikke meningen med arrangementet å skape et forum for evig krangel mellom Norge og Sverige. Det vil svekke verdiene. Men de forente krefter blir nok snart blå og gule.