Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Svensk alt sammen?

Halvard C. Hanssen kommenterer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

JEG HAR FLYSKREKK

og samler ikke på bonuspoeng. I utgangspunktet er det ett fett hvilket flyselskap jeg er redd med når jeg en sjelden gang blir sendt ut i den store verden, men det er ikke alltid det samme når du er sliten og skal hjem. Når du har flydd Hercules ut av Sarajevo, er det som om SAS-bokstavene hilser deg velkommen tilbake til sivilisasjonen. Om det er på flyplassen i Roma eller Frankfurt, er det som en repatriering når flyvertinna står der og ønsker deg velkommen om bord. Du vet du kan snakke norsk, og du vet at det er et skikkelig fly. Det er hjemlandets trygghet med Guttorm Viking, gjenkjennelig, norsk og dyrt.

SAS ER NORGE

i utlandet. Det er når vi er hjemme i Norge at vi sier «svensk alt sammen». For det er her hjemme vi må betale, og som regel må vi betale selv. Det er når du sitter der med en flybillett til Svolvær som koster mer enn en tur til New York at SAS blir svensk og grådig og kjip med maten. Flyvertinna har ikke samme smilet i Bodø som på Schiphol. Det er melkeruta til Oslo. Det er buss, og det er ikke lenger like morsomt hvis kapteinen av og til sier: - Det er schaffør'n.

SAS har lenge vært to selskaper for oss nordmenn. En internasjonal stolthet og et tilnærmet norsk monopol. SAS var en del av nasjonsbyggingen etter krigen. Flytrafikk, flygere og flyvertinner var av en annen verden. Det var en aura av fart, eventyr og penger som til slutt kolliderte med rundstykker med gul ost og full pris på innenriksfly.

INTERNASJONAL LUFTFART

vokste fram som et luksustilbud for de få, og konkurransen om service fortsatte lenge etter at prisen var det folk begynte å spørre om. Det var andre enn de store flyselskapene som skapte chartertrafikken og luftfart for alle. Som det nå er billigselskapene som tvinger prisene nedover på vanlig rutetrafikk. I 1967 betalte jeg 1400 kroner for en enveis flybillett fra Houston til Kristiansand. Du kommer ganske langt for det i dag også, men det blir ikke så mye igjen til selskapet.

Flyselskapene er for lengst blitt vanlige selskaper, og de som ikke skjønner det, står snart på bakken. SAS er også blitt et vanlig selskap i norsk bevissthet, men det er fortsatt litt norsk. Såpass norsk at ledelsen ikke bør misbruke gigantunderskuddet til å fjerne stadig mer av den norske arbeidsstokken. Det norske personalet er også en del av det unike samarbeidet mellom tre nordiske land, og bør også ha betydning for hvilken framtid selskapet har.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media