Brukollapsen

Svensk ekspert: - Kunne kanskje vært unngått

Dersom Norge hadde tatt i bruk samme teknologi som Sverige, kunne det ha forhindret brukollapser som den på Tretten, mener bruprofessor Raied Karoumi.

KOLLAPSET: Tretten bru i Gudbrandsdalen kollapset mandag 15. august. Video: Hans Arne Vedlog / Dagbladet. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

De to siste åra har Trafikverket i Sverige tatt i bruk ny teknologi for å overvåke sårbare konstruksjoner.

Plattformen, utviklet av IoTBridge, kombinerer sensordata og kunstig intelligens som kontinuerlig monitorerer konstruksjonenes tilstand.

- Det er helt nødvendig for norske myndigheter å nøye vurdere hvordan de skal monitorere disse bruene, så det ikke skjer igjen, sier Raied Karoumi til Dagbladet.

Han sikter til kollapsen av Tretten bru i Gudbrandsdalen i Innlandet mandag.

Live-published photos and videos via Shootitlive

Karoumi jobber fulltid som professor ved avdelingen for strukturteknikk og bruer ved Kungliga Tekniska högskolan (KTH) i Stockholm. Han har blant annet hatt ansvar for overvåkningssystemet på Svinesundsbroen mellom Sverige og Norge, og siden 2020 har vært engasjert i en ulønnet stilling som forskningsdirektør i IoTBridge.

- Ved hjelp av IoTBridge-plattformen kan man, dersom det oppdages kritiske feil under en inspeksjon, sette opp sensorer på disse delene av brua. Sensordataene overvåkes kontinuerlig av kunstig intelligens. Da kunne man kanskje ha unngått den typen ras som på Tretten bru, mener professoren.

BRUEKSPERT: Raied Karoumi ved Kungliga Tekniska högskolan. Foto: Privat
BRUEKSPERT: Raied Karoumi ved Kungliga Tekniska högskolan. Foto: Privat Vis mer

- Kreves mer vedlikehold

Han understreker at han ikke ønsker å spekulere på hva som forårsaket kollapsen.

Foreløpig vet vi at Statens vegvesen etter en kontroll i 2016 anbefalte utredninger på flere fagverksbruer i tre, deriblant Tretten bru som kollapset mandag. Fylkeskommunen, som eier brua, jobber med å kartlegge hvordan de fulgte opp anbefalingene.

De har imidlertid slått fast at det i etterkant har blitt gjennomført flere inspeksjoner av brua. Deriblant en hovedinspeksjon i 2021, og en enkeltinspeksjon i juni 2022.

Vurderer

Dagbladet har spurt Statens vegvesen om Norge vurderer å ta i bruk teknologien.

- Statens vegvesen divisjon drift og vedlikehold vurderer å starte et utviklingsprosjekt på digital tvilling- og tilstandsovervåkning av konstruksjoner på Europa- og riksvegnettet, skriver seksjonssjef Stein Inge Rasmussen i Statens vegvesen drift og vedlikehold til Dagbladet.

Han opplyser at målet med prosjektet er å oppnå en mer effektiv vedlikeholdsstrategi på konstruksjoner enn i dag, for å redusere framtidige kostnader knyttet til drift og vedlikehold.

- I tillegg er det også en målsetting å overvåke kritiske konstruksjoner med hensyn på akutte hendelser (slik som skipskollisjoner, værhendelser, overlast osv.), og støtte vegtrafikksentralen (VTS), skriver Rasmussen.

Seksjonssjefen legger til på generelt grunnlag at bruer i Norge inspiseres årlig med en enkeltinspeksjon og hovedinspeksjon hvert femte år, der inspeksjonene beskrives av håndbok V441 Bruinspeksjon.

FILMER: Dette synet møtte Karen Ariel Margrethe Eng kort tid etter at Tretten bru over Gudbrandsdalslågen kollapset mandag 15. august. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Vis mer

Mindre erfaring med trebruer

Ifølge professor Karoumi har ikke Sverige like mange trebruer laget for å bære veitrafikk som Norge. Han mener det finnes både fordeler og ulemper ved denne typen brukonstruksjoner.

- Fordelen er at miljøbelastningen ikke er like stor som ved andre konstruksjoner, og estetikken er fin. Ulempen er at det kreves mye mer vedlikehold enn andre bruer.

Dessuten har trebruer en relativt lett masse og er derfor mer utsatt for vibrasjon - særlig dersom de krysses av tung transport.

- Det kan forårsake vibrasjoner på deler av brua, som igjen kan føre til at for eksempel bolter løsner, forklarer Karoumi.

For materialene stål og betong har man mye erfaring med å utarbeide kalkulasjonsmodeller for bruer som skal tåle tung veitrafikk. Det er ikke tilfellet for trebruer, påpeker professoren.

- Der vet vi mye mindre om hvordan man bygger forbindelser mellom ulike materialer, eller hvordan treverket påvirkes når temperatur og luftfuktighet endrer seg. Derfor mener jeg vi i framtida vil trenge bruovervåking for å monitorere atferden til disse bruene.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer