Svensk tsunami

De politiske bølgene etter tsunamien går ennå høyt i Sverige. Flere partier krever at utenriksminister Laila Freivald må gå av.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MELLOM 200 000 og 300 000 mennesker omkom da flodbølgen slo inn over kystene rundt Indiahavet andre juledags morgen i 2004. De materielle ødeleggelsene var enorme. Livet til overlevende og etterlatte var for alltid forandret.543 svensker, 84 nordmenn og 46 dansker omkom og kritikken mot myndighetenes manglende kriseberedskap var hard de første dagene. Men gemyttene roet seg forholdsvis raskt både i Danmark og Norge. Opposisjonen ville ikke slå politisk mynt på katastrofen og tsunamien ble aldri tema i valgkampen.

I SVERIGE har de politiske etterdønningene vært mye større og mer langvarige. Ikke i noe annet nordisk land har kritikken mot myndighetenes håndtering av tsunamien vært så massiv. Seinest nå i februar møtte statsminister Göran Persson og utenriksminister Laila Freivald til høringer i Riksdagen. Resultatet kan bli regjeringskrise.Titusener av svensker, hva enten de tilhørte overklassen i Stockholm eller småfolket i gläsbygden var på juleferie i Thailand i 2004, - som i tidligere juler. Halve Sverige visste det, men ikke statsminister Göran Persson og hans utenriksminister Laila Freivald. Seinere granskinger og høringer har avdekket at Freivald normalt ikke pleier å følge med på nyhetsbildet, og slett ikke denne andre juledag. Om kvelden gikk hun i teatret .

PERSSON gløttet på TV\'n, men trodde det gjaldt en katastrofe i land Sverige gir u-hjelp til og forsikret seg om at det ble sendt hjelp til Sri Lanka. Verken Freivald eller Persson fikk informasjon fra sine medarbeidere om at mer enn 20 000 svensker ferierte i Thailand. Først tretti timer etter at de dødelige flodbølgene fosset inn over Thailands strender, begynte de å forstå hva som hadde skjedd. Det hadde fortsatt ikke sosialminister Ylva Johansson gjort. Tredje juledag dro hun på ferie til Gran Canaria. Men hun avbrøt ferien og reiste hjem straks omfanget av katastrofen gikk opp for henne.

EN UAVHENGIG katastrofekommisjon la fram sin rapport 1. desember i fjor. Den var sterk og klar i sin kritikk. Verken Göran Persson, Laila Freivald eller Ylva Johansson hadde skjøttet sitt ansvar. Ingen rutiner fungerte når det gjaldt informasjon eller beslutninger. Rapporten la ingen demper på den forbitrelse pårørende og overlevende har følt og gitt uttrykk for.

IFØLGE SVENSKE kommentatorer har ikke Persson og Freivald i nevneverdig grad tatt innover seg kritikken fra granskingskommisjonen. Svarene de ga under høringene nå i februar viser at det samme kan skje igjen ved en ny uventet katastrofe. Persson og Freivald, ble oppfattet slik at de forsøkte å argumentere for at deres håndtering var fullt forståelig fordi informasjonen om katastrofens omfang var så uklar.

KONSTITUSJONS-KOMITEEN skal avgi sin innstilling 23. mars. Alt taler for at Persson og Freivald får skarp kritikk. Særlig Miljøpartiet, som er ett av sosialdemokratenes to støttepartier i Riksdagen, har gått langt i å kreve at Laila Freivald må gå av. Stemmer partiet ja til en mistillits-erklæring mot Freivald sammen med opposisjonen, må hun gå et halvt år før høstens riksdagsvalg.

MEN PERSSON har sagt at hvis det blir reist mistillit til en statsråd, så går hele regjeringen. 5. april skal det holdes avstemning i Riksdagen. Innen den tid må Miljøpartiet avklare om det skal gå for mistillit mot Freivald og risikere regjeringskrise, eller prioritere samarbeidet med regjeringen og håpet om å komme med i en rødgrønn regjering etter høstens valg. Utfallet er ikke gitt, for Miljøpartiet har presset sosialdemokratene til politiske innrømmelser ved flere tidligere anledninger.

I ALLE VALGKAMPER har ett av de svenske sosialdemokratenes sterkeste og mest brukte argumenter vært at partiet alltid er styringsdyktig, uansett hva som skjer. Blant svenske politiske observatører er det en bred oppfatning at argumentet er sterkt svekket etter regjeringen Perssons håndtering av tsunamien.