FILMER: Videoer som ungdommer på Mortensrud har filmet og delt med Dagbladet, viser krangler og slåssing mellom dem og politiet. Vis mer

Konflikt på Mortensrud

- Svenske tilstander uten tillit

Videoer som ungdommer på Mortensrud har filmet og delt med Dagbladet, viser krangler og slåssing mellom dem og politiet. Situasjonen oppleves som håpløst urettferdig. Drapsetterforsker mener politiet ikke fører oversikt over tvangsbruken.

Publisert

Tre bevæpnede politimenn voktet inngangen til parkeringshuset på Mortensrud senter da klokka nærmet seg ni på kvelden 10. mars i år. En politimann kontrollerte en tjenestehund i bånd og sto klar til å løsne munnkurven for å slippe hunden løs om nødvendig.

På den skitne asfalten i parkeringsgarasjen sto seks-sju patruljebiler parkert rundt en rød Toyota. Politiet kontrollerte en bil de mente var mistenkelig. To menn i begynnelsen av 20-åra protesterte høylytt mot det de mente var en ulovlig ransaking av både dem og bilen. I mørket, ved taxiholdeplassen og T-banestasjonen ved siden av, sto et tjuetall sinte ungdommer.

PROTESTERTE: Hendelsen i garasjen er en av flere hissige situasjoner mellom politiet og folk på Mortensrud i Oslo. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
PROTESTERTE: Hendelsen i garasjen er en av flere hissige situasjoner mellom politiet og folk på Mortensrud i Oslo. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

Hendelsen dukket ikke opp på politiets Twitter-feed. Det var heller ikke et tilfeldig tips til redaksjonen som var årsaken til at en reporter befant seg på Mortensrud denne kvelden.

Det var en av ungdommene selv som hadde ringt og bedt Dagbladet dokumentere hvordan politiet gikk fram.

Dette er historien til noen av ungdommene som bor i et av Oslo mest utsatte områder.

Mortensrud

Den handler om følelsen av å stå alene mot Norge og en mur av mistillit, fra politi og samfunnet ellers. Og om skepsis og hat til politiet og myndigheter.

I fire måneder har Dagbladet fulgt situasjonen på Mortensrud. Vi har snakket med vitner, politifolk, beboere og et tredvetall ungdommer som bor og oppholder seg i og rundt Senter Syd, kjøpesenteret som ligger midt i bydelen.

Vi har samlet vitnemål fra ungdommenes møter med politiet og myndigheter. Vi har sett videoer og bilder av situasjoner som kunne vært klippet ut av en amerikansk «Cops»-episode.

Dette er et forsøk på beskrive en konflikt mellom politiet og ungdommene, i et område preget av trangboddhet, kriminalitet og utbredt fattigdom.

Men mest av alt handler saken om å si fra. Om det ungdommene opplever som håpløst urettferdig.

Fiender

- Film dette her, ropte en av ungdommene til Dagbladet.

Han var tatt til siden av politiets innsatsleder inne i parkeringsgarasjen.

- Vi har vært på minnestund og nå er han her med 15 mann og sier han skal anmelde meg.

Innsatslederen ba Dagbladets journalist trekke unna.

Mannen som hadde ringt Dagbladet heter «Yasser» og er 23 år gammel. Han fortalte at politiet stopper dem hele tiden.

FILMET: «Yasser» filmet hendelsen i garasjen med mobilen. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
FILMET: «Yasser» filmet hendelsen i garasjen med mobilen. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

- Denne gangen fordi en av politibetjentene ikke likte svaret på et spørsmål, sier «Yasser».

Uniformerte politifolk og sivile spanere svermet rundt situasjonen for å beholde kontrollen. I utkanten satt personell fra spesialstyrken Delta i beredskap.

- Politiet ba om bistand fordi det var en tilstrømning av flere ungdommer. Patruljen opplevde at de sto i en vanskelig situasjon. Da sendte vi ut nødvendige antall enheter for å få gjennomført politiets arbeid, sa politiets innsatsleder, Erik Hestvik.

Hestvik la til at det var masse nyanser knyttet til oppdraget.

- Spesielt med hendelsen i Prinsdal for to måneder siden, sa innsatslederen.

Han snakket om drapet på Halil Kara (21), som ble skutt og drept utenfor en kebabkiosk i Prinsdal i januar i år.

TILSPISSET: Det var ampert mellom ungdommene og politiet i parkeringsgarasjen på Mortensrud. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
TILSPISSET: Det var ampert mellom ungdommene og politiet i parkeringsgarasjen på Mortensrud. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

Ungdommene som hadde samlet seg i garasjen, forklarte at de hadde vært på en minnestund for vennen Halil Kara, offeret i Prinsdal-skytinga i januar i år, da de ble stoppet i garasjen.

Politiets logg

10.3.20 kl.21.07: Politipatrulje fra enhet øst kontrollerer en bil i et parkeringshuset under Mortensrud Torg. I forbindelse med kontrollen kommer det 3 andre biler til stedet, og det er ca. 15 personer som forstyrrer politiets arbeid.

I en e-post til Dagbladet skriver politiet følgende om opptrinnet på parkeringsplassen ved Senter Syd:

BEREDSKAP: En av polititroppen Deltas sivile biler sto parkert ved utgangen til parkeringsgarasjen på Mortensrud. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
BEREDSKAP: En av polititroppen Deltas sivile biler sto parkert ved utgangen til parkeringsgarasjen på Mortensrud. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

«Politiet mener at dette opptoget med tre biler og 15 personer var ment til å kamuflere eventuelle straffbare forhold i forbindelse med den stansede bilen. Det framkommer av det loggførte oppdraget at patruljen ba om bistand på stedet. Det tillegges at politiet ikke fikk gjennomført den tjenestehandlingen de hadde planlagt på grunn av uroen på stedet.»

Håp

To uker tidligere hadde ti unge menn møttes på treningssenteret til eks-gangster Shahid Rasool i kjelleren på Mortensrud-senteret. Blant dem var «Yasser». Alle ønsket seg noe mer i livet enn det hellelagte torget. Klokka på veggen viste 17. februar, i år.

ÅPENT: Shahid Rasool har en fortid som en av Oslos mest fryktede gangstere. Nå driver han Figthers Gym på Mortensrud og bruker mye av tiden sin på å hjelpe ungdommer bort fra kriminalitet. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
ÅPENT: Shahid Rasool har en fortid som en av Oslos mest fryktede gangstere. Nå driver han Figthers Gym på Mortensrud og bruker mye av tiden sin på å hjelpe ungdommer bort fra kriminalitet. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

Mennene i alderen 18 til 23 år luftet følelser av frustrasjonen og sinne. Ikke over politiets kontroller denne gangen, men følelsen av å aldri nå opp. Aldri lykkes.

- Når postnummer ditt er 1281 og du har et utenlandsk etternavn, så kommer du ikke engang til intervju, sa «Yasser» (23).

For ei tid tilbake jobbet han på et lager, men han mistet jobben da politiet satte ham i varetekt. Ifølge «Yasser» ble fengslingen opphevet og saken henlagt, men jobben var tapt. Lønna på slippen han viste fram på mobilen var solid. En god månedsinntekt.

Rasool forsøkte å skaffe jobber til gjengen som hadde samlet seg i de slitte skinnsofaene på kontoret til Fighters Gym. Hanne-Karine Sperre ble spurt om å hjelpe til. Sperre er frilansjournalist og har vært mye i bydelen på jobb.

- Jeg tror ikke de hadde giddet å bruke tid med meg, ei dame de ikke kjente, hvis de ikke var interessert i å finne seg arbeid, sier Hanne-Karine Sperre, som møtte dem for første gang.

Frustrasjon

Utenfor døra til treningsstudioet ventet politiet. Alle ti som hadde vært på jobbmøtet ble anholdt på stedet, rett ved siden av den travle T-banestasjonen.

- Da vi var ferdige med jobbintervju og gikk ut av treningsstudioet, kom politiet bort til oss. De sa de skulle ha våpenkontroll og at de hadde en generell tillatelse til å sjekke alle, sier «Yasser».

«Navn?», «hva har du i lomma?», «hvor har dere vært?». For ungdommene var det samme prosedyre som i går, for ei uke siden, som i fjor. I bakgrunnen samlet det seg nysgjerrige tilskuere.

- De kom og sa; «alle opp med hendene». «Still dere inntil veggen». Familien til flere var i nærheten, noen jobber på senteret og så ser de dette her, sier «Yasser».

«Yasser» hevder de ba politiet om å flytte kontrollen inn i gangen til idrettsanlegget på Mortensrud.

- Min mors venninne så at jeg ble stoppet av flere politifolk. Da tenkte ikke familien min at jeg hadde vært på intervju, sier en annen av ungdommene, som ble sjekka av politiet.

VITNE: Hanne-Karine Sperre brukte sosiale medier for å skaffe jobbtilbud til over ti ungdommer fra Mortensrud. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
VITNE: Hanne-Karine Sperre brukte sosiale medier for å skaffe jobbtilbud til over ti ungdommer fra Mortensrud. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

- De setter oss i en sånn situasjon at folk ser på oss som kriminelle. Når seks-sju politifolk stiller en gjeng ungdommer inntil veggen og skriker, tenker ikke en person som ser den scenen at politiet har feil, sier en tredje ungdom.

Frilansjournalist Hanne-Karine Sperre reagerte kraftig på politiets framgangsmåte da hun ble vitne til et skue som, ifølge ungdommene, ofte utspiller seg på Mortensrud.

- Det var måten det ble gjort på. Foran søsken, barn, forbipasserende, foran taxisjåførene. Det opplevdes som krenkende, sier Sperre

De aller fleste ungdommene som Dagbladet har snakket med om denne saken, forteller liknende historier om å bli stoppet uten grunn.

De føler seg stemplet. De opplever at politiet er fienden.

Facebook-teksten

På kvelden samme dag, la Hanne-Karine Sperre ut denne teksten på Facebook-siden sin:

«Søker stødig arbeidsgiver. Har du ferdighetene? Kan tilby 50-60 kjekke, unge gutter fra Mortensrud.

Dette er gutter med politiets blikk i nakken. De blir stoppet daglig. Dette er gutter som ofte misforstås. De som lever under dårlig rykte, også ufortjent. Dette er unge gutter som kan snakke for seg. Kler seg pent. Har kunnskap om samfunnet. Er streetsmarte. Kan kodene, har selvinnsikt.

Historiene varierer. Felles er drømmen om en jobb. Noen har leflet med narkotika, noen har vært innom varetekt og et par opphold på glattcella. Noe på sin plass, men langt fra alltid. De har arbeidskapasitet, og viktigst av alt: de vil jobbe!»

Stress

Responsen på oppropet var stor og flere av ungdommene fikk tilbud om jobb. Noen lykkes, andre ikke. Så kom Covid-19 til Norge og alt stoppet opp. Skolene stengte, arbeidere ble permittert, gatene ble tømt for vanlige folk og de som sto igjen, uten noe sted å være etter at senteret stengte for kvelden, var ungdommene på Mortensrud.

I utkanten av gatelyktenes gule lys, i skyggene, spøkte større fisker. Gangstere og voldskriminelle. Young Bloods. Kurder-fraksjonen. Albaner-mafiaen. Narkosalg. Organisert kriminalitet.

Rundt sirklet politiets mange operative avdelinger. Orgkrim, Politiets utlendingsenhet, forebyggende avdeling, ordenspolitiet og drapsetterforskerne. De tilfeldige, og de ikke så tilfeldige, kontrollene fra politiets side forsvant ikke med coronaviruset.

Politiets tilstedeværelse på Mortensrud begynte å slite på lokalsamfunnet, mener ungdommene.

Trykk

Ei uke etter terroraksjonene på Utøya og i regjeringskvartalet fikk John Roger Lund ansvaret for å lede etterforskningen av de grusomme hendelsene 22. juli. Han gikk på jobb og følte at han hadde hele befolkningen i ryggen. På det meste var over 130 politifolk involvert i etterforskningen.

Ni år etter er politiets arbeid i enhet Øst i oslopolitiet Lunds ansvar. Men i deler av byen har han ikke alle beboerne med seg.

- Vi motstrider ikke ungdommenes opplevelse. Men samtidig er vi klare på at kriminelle handlinger ikke tolereres, sier Lund.

POLITILEDER: John Roger Lund er leder i Enhet Øst i oslopolitiet. Hans Magnus Gjerlaug jobber i forebyggende avdeling på Manglerud politistasjon. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
POLITILEDER: John Roger Lund er leder i Enhet Øst i oslopolitiet. Hans Magnus Gjerlaug jobber i forebyggende avdeling på Manglerud politistasjon. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

Noen av ungdommene Dagbladet har vært i kontakt med er åpne om at de har et rulleblad, mens andre har jobber, går på skole og er vanlige folk. Felles oppfatning er at området Mortensrud har et høyt polititrykk.

- Enhet Øst har ei lang liste med politienheter som skal løse oppdragene sine på Mortensrud. Er det mulig å koordinere bedre?

- Svaret er nok ja, sier Lund.

Hudfarge

På møtet i kjelleren under senteret på Mortensrud viste «Yasser» fram timelista fra jobben han mistet etter varetektsfengslinga.

- Jeg tror ikke mange tjener så bra som dette. Nå har jeg null i inntekt. Hvis jeg vil, så kan jeg gå og selge nark, men jeg har ikke lyst til det. Alle her har mulighet til det. I stedet for å sitte her i to timer på et jobbmøte, så kan vi gå rundt på Mortensrud i ti minutter, så har du en jobb, sier han.

- Hvorfor er det så vanskelig å skaffe seg jobb?

- Stigmatisering. Jeg var på et jobbintervju og da jeg fortalte at jeg bor på Mortensrud, så mistet han lysten med en gang. Når han ser jeg er i 20-åra, så tenker han at jeg er en av de gutta som lager problemer som det skrives om, sier Yasser

De ti ungdommene fra jobbintervjuet i kjelleren til Shahid Rasool ønsket å være anonyme hvis de skulle fortelle historiene sine. De frykter at de vil ødelegge alle muligheter for å få en vanlig jobb i framtida hvis de står fram med navn og bilde.

Mange hendelser

- I forrige uke da vi var midt på senteret kom politiet inn med narkotikahunder. Politibetjenten dro hunden mot oss. Så stoppet de meg. Hun sa at hunden markerte på meg. «Vi skal sjekke deg». Midt på senteret. Foran alle foreldre. Foran alle som handler. Det er flaut, sa han.

Ungdommene rundt bordet begynte å snakke i munnen på hverandre. Alle hadde noe på hjertet.

- De har siktet tunge våpen mot oss fordi de har trodd at det har vært avfyrt skudd, når det bare har vært småunger som har lekt med kinaputter, sa en annen.

- De skal sjekke trusa di foran 40 mennesker og de bryr seg ikke om vennen til faren din går forbi, sa en tredje.

- De gjør det ikke på en menneskelig måte. De bare ydmyker deg foran absolutt alle sammen. For å vise at de har makten, sa en fjerde.

- Barn ned i 11-12-års-alderen stoppes og sjekkes av politiet. De vil gjøre ungdommene redde i stedet for å hjelpe, sa en femte.

- Når barn opplever det, så er det helt forferdelig. Når de spør hvorfor, så blir svaret hudfargen din, sa «Yasser».

Vestkanten

Bård Dyrdal, leder i den rusreformvennlige politiforeningen LEAP, har vært nært på tunge kriminelle miljøer i mange år. Drapsetterforskerens viktigste metode for å løse sakene er å snakke med folk. Få tillit. I tillegg er han en sjelden stemme fra et ganske lukket miljø i politiet. På Twitter er han ikke redd for å kritisere eller provosere. Han mener det er en stor sosial urettferdighet som pågår.

- Om politiet hadde opptrådt på samme måte på Montebello som på Holmlia, så ville etaten risikert å få en hærskare av advokater etter seg ganske kjapt, sier Bård Dyrdal.

Avdelingen han jobber i etterforsker de tyngste drap- og voldssakene i Oslo.

Dyrdahl hevder det er flere ungdommer som bruker ulovlige rusmidler i Oslo vest enn i øst. Likevel er det stort sett ungdommen i Oslo Øst som anmeldes.

- I Oslo vest vil mange kunne skjule seg i kjelleren til mor og far, mens ungdom i Oslo øst må gå ut for å ikke forstyrre familien. Dette sier noe om hvordan vi velger å jobbe i ulike miljøer, sier Dyrdal.

- Våre kontroller skjer gjerne i full offentlighet og i ungdommenes lokalmiljø. Ikke skjult og nennsomt, slik man bør tilstrebe, sier Dyrdal.

Svenske tilstander

Dyrdal kjenner igjen ungdommenes historier. Han har flere ganger forsøkt å sjekke påstandene om at politiet har stoppet dem tilfeldig og unødvendig når han har hatt noen av dem inne til avhør som vitner i alvorlige saker.

- De har ikke noe rulleblad selv, men forteller oss at de opplever akkurat den samme behandlingen av politiet som det «kjeltringene» får. Jeg har ingen grunn til å mistro dem i disse sammenhengene. Likevel vet jeg at ransakingene ikke er registrert på noen som helst måte. Verken i PO (politiets operative system) eller andre steder, sier drapsetterforskeren.

Dyrdal mener hendelser ikke registreres når politiet bommer eller ikke finner noe å skrive anmeldelser for.

- Hvor ofte det skjer og hvor mange som rammes, vet vi ikke. Fordi vi ikke fører oversikt over tvangsbruken, kan vi heller ikke korrigere virkemidlene våre, sier Bård Dyrdal

Ifølge etterforskeren er tilliten han trenger fra vitner og involverte i Oslos belastede bydeler tynnslitt, og det gjør at de tyngste sakene har blitt vanskeligere å løse.

- Vi løser sjelden saker utelukkende på grunn av tekniske bevis, og er nødt til å kunne snakke med mennesker. Om tilliten til politiet skades nok hos dem vi trenger mest, så kan vi få svenske tilstander. Det vil si at det bygges opp egne maktstrukturer som tar over i lokalsamfunnene, sier Dyrdal.

Utarter

Februarregnet plasket i asfalten på Shell-stasjonen ved E6 på Mortensrud. Stemningen var amper og en politimann hadde batongen klar.

Ungdommene hadde bedt om å få se dokumentet som gir politiet lov til å gjennomføre en våpenvisitasjon, søk etter ulovlige våpen, men situasjonen hadde allerede eskalert da dokumentet ble vist fram.

En av personene som hadde blitt stoppet, filmet hendelsen.

Tre andre betjenter holdt en mann opp mot siden av politiets kassevogn. I bakgrunnen av videoen dyttet politimannen med batongen en person i brystet. De som var til stede ropte ut i protest.

URO: Politiet holdt personene på avstand med batonger. På videoen dytter en av politifolkene til en person. Video: Privat.
URO: Politiet holdt personene på avstand med batonger. På videoen dytter en av politifolkene til en person. Video: Privat. Vis mer

- Han vil slå med batong, sa han som filmet hendelsen.

Politiets logg

16.2.20 kl.00.15 på Shell Mortensrud. Politiet gjennomførte i utgangspunktet en våpenvisitasjon. Det er registrert i loggen at patruljen trengte bistand da det ble amper stemning på stedet. Det ble opprettet flere anmeldelser i forbindelse med denne hendelsen, blant annet hindring av offentlig tjenestemann i tjenesteutførelse og et trafikklovbrudd.

Feil

Dagbladet har sett flere videoer og bilder fra treffpunktene der politiet og ungdommene møtes, og det flere ganger har utviklet seg til å bli harde konfrontasjoner.

Hans Magnus Gjerlaug er forebygger i politiet og har jobbet i området siden 2008. Han er en av få politifolk som omtales med respekt av ungdommene på Mortensrud.

KJENNER OMRÅDET: Hans Magnus Gjerlaug jobbber i forebyggende avdeling på Manglerud politistasjon. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
KJENNER OMRÅDET: Hans Magnus Gjerlaug jobbber i forebyggende avdeling på Manglerud politistasjon. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

- Hvorfor er eskalerer det og hvorfor er det så vanskelig for ungdommene å møte dere?

- Det er nok en kombinasjon av at ungdommene ikke vil vise svakhet overfor venner og en slitasje av at folk blir kontrollert oftere. Vi kontrollerer feil av og til.

- Det er absolutt bare å beklage og jeg skulle ønske vi klarte å forklare det på en god måte. Det er ikke alltid vi klarer å avslutte en kontroll med et håndtrykk, sier Gjerlaug.

Høyt aggresjonsnivå

Gjerlaug forteller at politiet har hatt flere møter med lokalbefolkningen for å få innspill om hvordan politiet best mulig kan jobbe uten at området føler seg stigmatisert.

- Det Dagbladet hører fra ungdommene er at det har vært et stort trykk. Det er verdifullt for oss å vite, sier Hans Magnus Gjerlaug, som er leder av forebyggende avdeling på Manglerud politistasjon.

En av ungdommene Dagbladet har snakket med hevder at politiet siktet tunge våpen mot han da noen fyrte av kinaputter på Mortensrud.

- Inngangen vår skal ikke være med et høyt aggresjonsnivå. At det kan oppleves slik, må vi ta på alvor og gjøre noe med, sier John Roger Lund.

- Vi prøver å unngå å kontrollere folk vi ikke trenger å kontrollere. Mitt mål er at jeg ikke skal trenge å ta opp blokka. Jeg skal kjenne de ungdommene, sier Hans Magnus Gjerlaug.

Prinsdal-drapet

Ifølge politiet var det urolig på Søndre Nordstrand rundt årsskiftet. Politiet fryktet en hevnaksjon etter konflikter. 10. januar ble 21 år gamle Halil Kara drept.

Kort tid etter drapet rykket store politistyrker ut og omringet Shell-stasjonen ved E6 på Mortensrud. En av Deltas Land Cruisere parkerte midt på plassen. Takluka åpnet seg og en maskert politimann rettet maskinpistolen mot personene som hadde samlet seg på bensinstasjonen. De hadde akkurat fått vite at vennen deres var blitt skutt og drept noen kilometer unna.

- Vi skjønner at politiet må gjøre jobben sin når det skjer noe alvorlig, men de kan gjøre det på en menneskelig måte, sier «Yasser», som var en god venn av Halil Kara.

Politiet økte sin tilstedeværelse på Søndre Nordstrand etter drapet på Halil Kara. Store ressurser ble satt inn for å oppklare drapet, men også for å hindre hevnaksjoner og nye voldelige konflikter. Etter en omfattende politietterforsking ble fire personer siktet.

Konsekvenser

Så langt har politiet holdt informasjon om motivet unna offentligheten, men Dagbladet kjenner til at det hadde vært flere konflikter mellom miljøene på Mortensrud og Holmlia i forkant. Personene som sitter i varetekt, siktet for drapet, tilhører miljøet på Holmlia.

Drapet og den spente situasjonen fikk umiddelbare konsekvenser for flere av vennene til Halil Kara.

Han og tre andre jobbet som miljøarbeidere på en skole i bydelen fram til den tragiske hendelsen.

- Vi jobbet sammen så å si hver dag. Alle barna likte oss, lærerne likte oss og jeg trivdes, men etter at det skjedde, fikk jeg beskjed om å finne meg en annen jobb. Det gjelder to-tre andre som også var gode venner med Halil Kara, sier en av ungdommene.

- Alle de som jobbet på samme skole som Halil, fikk den samme beskjeden. Vi skjønner baktanken. At de ikke vil ha dem mer på jobb på grunn av vennen deres som ble skutt og drept.

Rettferdig politi

I 2019 startet enhet Øst konseptet «Rettferdig politi». Operative politi ble kurset på å forstå mangfoldet i Oslo og trent i forklare grunnen til en tjenestehandling.

- Jeg er bekymret hvis de ungdommene vi møter opplever at vi kommer inn veldig høyt, vår taktikk er ikke å gå høyt inn, for da er nivået lagt, men i noen skarpe situasjoner så kommer vi høyt inn, sier John Roger Lund.

I forbindelse med «Rettferdig politi»-konseptet trenes det på å forstå at politiet skal være den profesjonelle parten.

- Vi kan ikke forvente at en 14-åringen skal forstå hvorfor vi kommer hvis vi ikke begrunner tydelig, sier Lund.

- Det er en stor forskjell når vi går inn med beskjed om at noen har viftet med kniv og det er farlig situasjon og en mer planlagt handling der vi går inn med kniv-visitasjon på bakgrunn av etterretningsbildet. Vi går også inn for å snakke og bygge tillit, sier Lund

Politilederen mener de aller fleste ungdommene på Mortensrud er ordentlige, men:

- At kriminell ungdom sier at vi er en pest og en plage, det må vi akseptere. Men samtidig må vi bygge relasjon. Der ligger noe av problematikken.

Narkotika

Bård Dyrdal er ikke tvil om at det over lang tid har utviklet seg en praksis som står i strid med reglene straffeprosessloven, når det gjelder hva som skal til for å ransake en person for å lete etter narkotika.

- Det skal være strengt nødvendig og umiddelbar fare for bevisforspillelse, om politimannen skal kunne gjøre dette uten å innhente beslutning fra påtalemyndigheten. Politiets behov for å lete etter bevis, skal avveies opp mot den krenkelsen den vi ransaker utsettes for, sier Dyrdal.

Han mener narkotikalovgivningen har vært politiets hammer.

- Når man har en hammer i hendene, så ser alt ut som en spiker. Problemet er at det man bruker hammeren på, fort går i stykker. Det er også veldig vanskelig å legge dette universalverktøyet fra seg, sier han.

Ifølge Dyrdal har narkotikalovgivningen gitt politiet stor frihet til å gjøre som man vil, og han mener det har utviklet seg en ukultur som innebærer at man faktisk gjør det.

- Jeg mener det i kjølvannet av narkotikakrigen har utviklet seg en ukultur der beviskravene senkes og hensynet til den enkelte ikke ivaretas. Det at vi ikke registrerer hva vi gjør, betyr at det er umulig å vite noe sikkert om hvor stort problemet er. I tillegg fører det til at det er nær umulig for den enkelte å søke om erstatning for eventuelle krenkelser man har vært utsatt for, sier drapsetterforskeren.

- Det skal loggføres i politiets operative system hvis vi foretar en visitasjon eller en ransaking. Det er lovverket, sier John Roger Lund.

Ønsker klager

Forebyggeren Hans Magnus Gjerlaug vil gjerne reklamere for at folk kan klage på politiet.

- Ved å sende en mail til post.oslo@politiet.no og skrive «klage på politiet» i emnefeltet, så holder det at man skriver kort om sitt møte med politiet og knytter det til tid og sted, sier Hans Magnus Gjerlaug.

ØNSKER AT FOLK KLAGER: Hans Magnus Gjerlaug i forebyggende avdeling på Manglerud politistasjon vil at alle som føler seg urettferdig behandlet av politiet skal sende inn klage.. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
ØNSKER AT FOLK KLAGER: Hans Magnus Gjerlaug i forebyggende avdeling på Manglerud politistasjon vil at alle som føler seg urettferdig behandlet av politiet skal sende inn klage.. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

Klagene går til stab for virksomhetsstyring.

- Sakene der det har vært grunnlag for kritikk brukes i opplæringa i «Rettferdig politi», sier Hans Magnus Gjerlaug, som mener det er nyttig å få klager.

- Vi kan ikke lære av feilene vi gjør som ikke blir klaget på, sier Hans Magnus Gjerlaug.

- Jeg mener at politistyrken min skal være på lag med befolkningen og glipper vi på det, så må vi bli bedre, sier John Roger Lund.

Forebygging

19. mai endte en person opp på sykehus etter en slåsskamp på Mortensrud. Meldingen fra politiets operasjonssentral gikk ut en time og et kvarter etter hendelsen, og da Dagbladet ankom var det rolig. En patrulje hadde jaktet ned en person på en sparkesykkel.

Rundt de uniformerte bilene og patruljehundene på taket av parkeringshuset utenfor Senter Syd sto flere ungdommer og fulgte med på opptrinnet.

HENDELSE: Politiet sjekket flere ungdommer etter en slåsskamp på Mortensrud. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
HENDELSE: Politiet sjekket flere ungdommer etter en slåsskamp på Mortensrud. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

- Det var en slåsskamp her for to timer siden. Det var litt eldre folk som sloss. Vi har ingenting med det å gjøre.

Ungdommene snakket i kor og virket glade for at det kom en journalist.

Politiet slapp mannen med sparkesykkelen, pakket sammen bagasjen og forsvant.

- Hvorfor stopper de meg? Jeg er 15 år og testet en sparkesykkel, sa gutten.

En av kameratene kom bort.

- Han er 15 år, jeg er 16, og vi blir stoppet av politiet hele tiden. Hvorfor stopper de oss?

Han mente svaret var åpenbart:

- Fordi vi er brune i huden. Hadde vi vært hvite, så ville vi fått være i fred for politiet.

- Vi har ingen steder å gjøre av oss. Alt er stengt. De bruker ingen ressurser på å lage bra ungdomstilbud her. Se på Furuset. Se på Stovner. Der har de bygget ut skikkelig. De har bibliotek, svømmehall og klubber. Vi har ingenting. Her bruker de heller penger på å kutte ned skogen ved idrettsparken for å hindre at det selges hasj der, sier den 15 år gamle gutten.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer