Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

«Svenskene ikke prektigere enn sine EU-kamerater»

Brussel: Fusk og fanteri er like utbredt i Sverige som i de øvrige EU-landene. Svenskene er ikke et hår prektigere enn andre EU-borgere, sier Jan O. Karlsson, som selv er svenske og leder EUs revisjonsdomstol.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han mener svenskene ikke har noen grunn til å føle seg høyt hevet over snusket i Brussel, som sist tirsdag førte til at hele EU-kommisjonen gikk av. Karlsson sier at forholdene i Sverige verken er verre eller bedre enn i de øvrige 14 EU-land.

- Det fins ikke belegg for å påstå at det skjer mer fusk på sentralt EU-hold i Brussel enn i de nasjonale forvaltningene, mener Karlsson. - Hvis man ser på de budsjettmidler som underslås eller forsvinner på annet vis, er svinnet på EUs felles budsjett ikke større enn på medlemslandenes nasjonale budsjetter.

Kritikkflytting

- Vi ser en klar tendens til at målet for kritikken blir flyttet fra de nasjonale hovedsteder til Brussel. Men for all del: Jeg ønsker ikke å forsvare systemet i EU, for mye av kritikken er høyst berettiget, sier Karlsson til det svenske nyhetsbyrået TT.

Selv er han svært tilfreds med ekspertrapporten som ble lagt fram i begynnelsen av uken, og som førte til at tilliten til Kommisjonen - det nærmeste EU kommer en felles regjering - endelig brast. Kommisjonens fall var den verste krise EU til nå har opplevd, men bærer også i seg kimen til renselse og fornyelse, sier Karlsson.

I år etter år har han og andre EU-revisorer påpekt at de ansvarlige EU-organer ikke kan redegjøre for summer som til sammen utgjør nærmere 5 prosent av EUs samlede budsjett. Her er det helt berettiget å snakke både om et økonomisk og et demokratisk underskudd, i et system der de ledende politikere bak kulissene skaffer venner og bekjente jobber og andre fordeler, mener han.

Reformbehov

Skandalene i Brussel viser helt tydelig at kommisjonen har mistet kontrollen over sine egne underordnede organer, slik EUs revisjonsdomstol flere ganger har forsøkt å påpeke. Årsaken til dette er ikke nødvendigvis dårlig moral, men snarere at kommisjonen ikke har kjent sin egen begrensning, og dermed påtatt seg stadig nye ansvarsområder, mener den svenske revisoren.

Ansvaret for dette hviler ikke bare på kommisjonen selv, men også på de medlemsland som har krevd stadig nye politiske initiativ. Og EU-parlamentet har nøyd seg med å bevilge stadig mer penger, selv om man har vært klar over at kommisjonen og dens underordnede organer ikke har hatt ressurser til å styre og kontrollere bruken av pengene, framholder Karlsson.

EU trenger en gjennomgripende reform, der man gransker og om nødvendig justerer hele systemet for bevilgning og bruk av penger. Ansvaret ligger like mye hos medlemslandene som hos kommisjonen, forskjellen er at medlemsland ikke kan gå av, sier Jan O. Karlsson tørt.