Svenskenes EU-strid

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er ei uke igjen til det svenske folket går til urnene for å si ja eller nei til euro, og det er nå atskillig jevnere mellom de to standpunktene, og intensiteten i debatten har tiltatt. Det hele likner forbløffende på en norsk EU-debatt. Ja, på mange måter er eurodebatten blitt svenskenes EU-debatt. Nå anklages ja-siden for å være eliten og nei-siden for å være folket. Begge alternativer framstilles av den andre siden som en nasjonal ulykke. Mange nordmenn kjenner seg nok igjen.

Det er et påfallende fenomen dette at de rike skandinaviske landene har problemer med sitt forhold til Den europeiske unionen. Alle de tre landene har vært splittet på midten i spørsmålet om medlemskap. Danmark har reservert seg mot euro. Det samme kan Sverige komme til å gjøre søndag. Og under alle omstendigheter vil det være en splittet befolkning som enten sier ja eller nei. I dette laget er Finland unordisk. Landet befinner seg vel både i EU og som deltaker i den felles europeiske valutaen.

Det interessante er jo at motstanden helt opplagt har framtida mot seg. Når nå også de sentraleuropeiske landene blir med, er det lett å se at EU-prosjektet er et stadium på en flere hundre år lang vei mot samling av de europeiske stammene til felles løft for økonomisk og velferdsmessig trygghet. I dagens geopolitiske situasjon er dette samarbeidet også nødvendig for å skape en motvekt mot USAs globale ambisjoner.

Slik sett vil et nei i folkeavstemningen den 14. september bare bli en utsettelse. Valutasamarbeidet er en naturlig utvidelse av det økonomiske samarbeidet. Det reduserer transaksjonskostnader og gjør det enklere for folk flest når de beveger seg over landegrensene. Og både varer og arbeidskraft flytter seg over de tradisjonelle landegrensene i stadig større omfang.

Den danske skepsisen mot fellesvalutaen er i ferd med å forta seg, og det er mye som tyder på at danskene nå blir med ved neste anledning. Et svensk nei til euroen vil innebære at Sverige velger en egen vei på tvers av det store flertallet i EU. Det er tvilsomt om et lite land vil kunne fungere godt nok innenfor en nasjonal ramme når de økonomiske og politiske kreftene blir stadig mer internasjonale.