Svensker og snaps

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Hva er det med svenskene?

Kraftlyrikeren Hagbart Smergel kommer inn mot kontorpulten, med en tung veske i hver hånd. Det klirrer og singler idet veskene treffer gulvet.

– Oisann, sier dikteren, men fortsetter uten å la seg affisere:

– Dette Valhall-julebordet. Jeg var jo mer eller mindre til stede.

– Mer eller mindre?

– Jeg var på byen og ble slept med i en buss sammen med en gjeng lystige mennesker fra et eller annet trikotasjefirma på Strømmen. Dritings alle sammen, klare for jula. Men hva skjedde? Null alkohol. Det hjalp ikke at en av pensjonistene dro i gang den gamle visa til Einar Rose: «Så lidderlig flaut, a’gitt, å drekke ba-a-a-a-re vann!» Stemningen ble ikke muntrere. Heller ikke da det ble satt fram noen flasker med et brennevin som heter «Tors hammer» på bordet. Den var det bare jeg som hadde sterk nok lever til å prøve meg på.

– Det var vel rene fløten i forhold til det du er vant til.

– Men nå leser jeg i VG i dag at det er en svenske som sto i spissen for elendigheten. Michael Silfverskiöld. En fyr som ikke visste at nordmenn drikker alkohol når de feirer julebord. Makan til svenskevits har jeg aldri hørt. Han påstår at nordmenn drikker dobbelt så mye som svensker. Har du vært på et svensk såkalt krepselag? De snakker om «nubbe». De har egne nubbvisor. Og de drikker en snaps for hvert vers. Her er en, som heter «Scnapsvisa för nyktra»:

«Hea gå/schu hoffa hoffa/lalla ej/Hea gå/schu hoffa hoffa ej/äså inni/hea ha/älla inna halla ha/Hea gå/schu hoffa hoffa hej!»

For ikke å snakke om denne. Det er den som burde vært delt ut på Valhall:

«Vart fan har kyparn tagit vägen/Det är så tomt uti glasen?/Vart fan har kyparn tagit vägen/Det är så tomt uti glasen?/Ett sånt kalas, med tomma glas/Det liknar natta, har han fått knas?/Vart fan har kyparn tagit vägen/Det är så tomt uti glasen?»