Svenskesuget

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det er nå et flertall på Stortinget som vil sette ned avgiftene på alkohol og tobakk allerede i høst, for å få bukt med grensehandelen. Fremskrittspartiet og Høyre får nå følge av Arbeiderpartiet. Regjeringen vil først bruke ett år på å utrede omfanget av denne handelen før den eventuelt foreslår avgiftskutt.
  • Vi har tidligere hevdet at grensehandelen er et oppblåst problem, fordi en meningsmåling fra MMI viser at det er mange myter ute og går om denne trafikken. Bare ni prosent av alle nordmenn som besøker våre naboland, oppgir kjøp av billige varer som hovedmotiv for sin reise. Dessuten er det kjøtt, og ikke alkohol og tobakk, som er den fremste lokkevaren. Men det paradoksale er at stortingsflertallet nekter å redusere avgiften på matvarer, slik svenskene har gjort. Det overordnede målet er i stedet å legge om norsk landbruk, slik at maten blir billigere på den måten. Det kan det selvsagt være mange gode argumenter for.
  • Hvis vi tar reglene alvorlig, er det bortimot umulig å finansiere en tur til våre naboland med å kjøpe den lovlige kvoten tobakk og alkohol. Turen må som kjent også vare lenger enn ett døgn. Noe helt annet er smugling. Men skal vi komme smuglingen til livs, må avgiftskuttene bli så store at det må få betydelige konsekvenser både for statsbudsjettet og vår alkohol- og helsepolitikk. På Stortinget er det bred enighet om å redusere forbruket av alkohol. Derfor bør debatten om grensehandelen føres med atskillig større edruelighet enn det vi har vært vitne til de siste dagene.
  • Det er ingen tvil om at denne handelen har økt etter at svenskene har satt ned sine avgifter både på alkohol, tobakk og matvarer. Styrkingen av den norske krona har også gjort sitt. Men hvis handelen er et så stort problem som mange politikere hevder, må det gjøres noe med prisforskjellen på kjøttvarer, som bevislig er den fremste lokkevaren. Spørsmålet er om Arbeiderpartiet våger å gjøre de endringene i landbrukspolitikken dette krever. For da må det foretas større omlegginger enn de endringer Gunhild Øyangen fikk gjennomført i sine mange år som landbruksminister.