- Når én av ti kvinner blir utsatt for voldtekt i løpet av livet - halvparten av dem før de fyller 18 år - har vi store utfordringer i samfunnet. Dette problemet må tas på alvor av politikerne, og sånn har det ikke vært i tilstrekkelig grad, sier Andreas Sjalg Unneland (SV) til Dagbladet.

Den ferske stortingsrepresentanten håper nå å få fortgang på prosessen om å få en samtykkelov i Norge, og ber regjeringen fremme et forslag om en slik lov allerede i løpet av våren 2022.

Det er en lov regjeringen åpner for at de vil ha på plass i Hurdalsplattformen, uten at de setter en tidsfrist.

Vedums drøm kan ta mange år

- Viktig juridisk verktøy

- Problemet med Hurdalsplattformen er at det haster å få på plass en slik lov, påpeker Unneland.

Flere land har de siste åra innført en samtykkelov slik SV - og regjeringspartiene - tar til orde for.

I Sverige har antall voldtektsanmeldelser gått i været som følge av den nye loven.

I 2017, året før Sverige innførte samtykkelov, var det 190 domfellelser for voldtekt av personer over 18 år. I fjor var dette økt til 341, ifølge den offisielle kriminalitetsstatistikken.

For mindreårige er økningen enda større. I 2017 var det 98 domfellelser av voldtekt mot barn i Sverige, dette har økt til 228 i fjor.

Samlet er dette om lag en dobling av voldtektsdommer i Sverige siden de innførte loven.

Unneland understreker at utviklingen i Sverige viser at loven ikke bare har en viktig symboleffekt, men også er et viktig juridisk verktøy.

- Ser vi resultatene fra Sverige har innføringen av en samtykkebestemmelse medført at langt flere blir tiltalt og domfelt. Det er et viktig verktøy for at dem som har voldtatt, blir straffet, sier SV-politikeren.

- Skal jobbes med

I Hurdalsplattformen heter regjeringens mål som følger:

«Greie ut korleis det kan innførast ei endring i straffeloven slik at ordlyden speglar at seksuell omgang uten samtykke er forbydd og definert som voldtekt, og leggje fram forslag om det.»

Slakter plattformen: - Altfor svakt

Arbeiderpartiets Maria Aasen-Svensrud er nyslått justispolitisk talsperson og tar ikke stilling til SVs forslag overfor Dagbladet.

- Regjeringen vil jobbe med hvordan det kan innføres en endring i straffeloven slik at ordlyden gjenspeiler at seksuell omgang uten samtykke er forbudt og defineres som voldtekt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget når dette arbeidet er gjennomført, skriver Aasen-Svendsrud i en tekstmelding til Dagbladet.

- Ikke verre enn bare å spørre

Men hva er et samtykke? Det er et spørsmål mange har stilt de siste åra.

Vi stiller spørsmålet til Andreas Sjalg Unneland:

- Å gi samtykke er at du gir en aksept til en handling. Du kan gi samtykke både verbalt og nonverbalt. Går du i en butikk og legger en 20-kroning på disken så trenger du ikke å si at du kjøper avisa, men det skjer en transaksjon, et samtykke, der og da. Sånn har vi det på mange områder i samfunnet, forklarer Unneland.

Avgjørelse refses

- Er ikke dette veldig diffust? Er det å ta av seg buksa et samtykke?

- Det kommer helt an på omstendighetene. I enkelte tilfeller vil det være diffust og særlig hvis partene ikke kjenner hverandre godt. Det å misforstå et samtykke kan ha alvorlige konsekvenser for offeret resten av livet, sier Unneland og avslutter:

- Det som er viktig nå er at vi sender et tydelig signal om at hvis du er i tvil må du innhente et samtykke. Det er ikke verre enn bare å spørre.