Norsk coronastudie:

Sverige har tapt 43 073 leveår

Norske forskere har beregnet dødeligheten i Norge og Sverige under coronapandemien. De levner ingen tvil om at mangelen på strenge tiltak i Sverige har kommet med en stor menneskelig kostnad.

SVARER: Sveriges statsepidemiolog Anders Tegnell svarer på påstander om at han har oppgitt feilaktig antall døde av coronapandemien. Video: TT Vis mer
Publisert

Norske forskere har beregnet dødeligheten i Norge og Sverige under coronapandemien. De levner ingen tvil om at mangelen på strenge tiltak i Sverige har kommet med en stor menneskelig kostnad.

- I Sverige er overdødeligheten betydelig. Den har ingen annen forklaring enn de coronarelaterte dødsfallene, sier matematikkprofessor Martin Rypdal til Dagbladet.

CORONAVIRUS: Slik kan coronaviruset SARS CoV-2 se ut gjennom et elektronmikroskop. Foto: National Institute of Allergy and Infectious Diseases/ AFP/NTB
CORONAVIRUS: Slik kan coronaviruset SARS CoV-2 se ut gjennom et elektronmikroskop. Foto: National Institute of Allergy and Infectious Diseases/ AFP/NTB Vis mer

Debatten om hva som er den optimale strategien for redusere negative konsekvenser av covid-19-pandemien pågår over hele verden.

I Europa innførte de fleste land strenge tiltak i mars 2020 for å bekjempe coronavirusets eksplosive spredning, og tidlig på sommeren var pandemien mange steder rimelig under kontroll, før det i høst har blusset kraftig opp igjen.

Fersk studie

Blant vesteuropeiske land har Sverige vært et unntak, med sin mer avslappede tilnærming til pandemien med hovedsakelig frivillige tiltak.

Den svenske strategien har fått stor internasjonal oppmerksomhet, for til tross for at landet ikke stengte ned, har Sverige klart seg brukbart gjennom coronaviruspandemien, sammenliknet med de fleste europeiske land.

Sammenliknet med Norge og andre nordiske land, som Sverige er mer likt når det gjelder befolkningstetthet og en rekke andre parametre, har landet imidlertid hatt vesentlig flere covid-19-dødsfall.

I en rykende fersk studie fra Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT) har ei forskningsgruppe, ledet av professor og leder for Institutt for matematikk og statistikk, Martin Rypdal, beregnet norsk og svensk dødelighet under coronapandemien, mellom 11. mars og 11. november.

Studien er akkurat sendt inn til et medisinsk tidsskrift, og er ennå ikke fagfellevurdert.

SVARER OM JUL: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad i Helsedirektoratet svarte i formiddag på Dagbladets leseres spørsmål om coronaviruset. Vis mer

Dystre funn

For Norge har ikke forskerne funnet noen signifikant overdødelighet som følge av pandemien. Per 11. november hadde Norge 285 bekreftede covid-19-dødsfall.

Det tilsvarer 53 dødsfall per million innbyggere.

For Sverige stiller det seg svært annerledes. Forskerne påpeker at den svenske coronastrategien førte til en bred bølge av dødelighet i Sverige som varte fra mars til juli. Deretter gikk landet inn i en rolig periode fra august til oktober, da en ny bølge skjøt fart.

Per 11. november hadde Sverige 6247 bekreftede covid-19-dødsfall. Det tilsvarer 611 dødsfall per million innbyggere.

I sitt arbeid har forskerne foretatt statistiske analyser av dødeligheten i Norge og Sverige fra år 2000.

Tapte leveår

De har også undersøkt teorien om at mye av den høye dødeligheten i Sverige kan forklares med såkalt dødelighetsforskyvning.

Den svenske statsepidemiologen Anders Tegnell har ved flere anledninger tatt til orde for at en mild influensasesong året før pandemien, med få dødsfall i Sverige, har ført til økt antall dødsfall under coronapandemien.

De norske forskerne finner imidlertid at denne effekten er veldig svak.

I sine beregninger av hvor mange tapte leveår under pandemien som kan tilskrives Sveriges avslappede coronastrategi, er det ikke veldig stor forskjell om forskerne justerer for effekten av denne dødsforskyvningen.

DYSTRE TALL: Norske forskere finner at den svenske statsepidemiologen Anders Tegnells og Sveriges coronastrategi har ført til betydelig overdødelighet og tusenvis av tapte leveår.Foto: Reuters/NTB
DYSTRE TALL: Norske forskere finner at den svenske statsepidemiologen Anders Tegnells og Sveriges coronastrategi har ført til betydelig overdødelighet og tusenvis av tapte leveår.Foto: Reuters/NTB Vis mer

Uten justering for dødelighetsforskyvning fant forskerne 45 850 tapte leveår i Sverige mellom juli 2019 og juli 2020, fordelt på ulike aldersgrupper.

Justert for en mulig slik forskyvning, fant forskerne 43 073 tapte leveår.

Dagbladet har gitt statsepidemiolog Anders Tegnell og Folkhälsomyndigheten i Sverige mulighet til å kommentere den norske studien og forskernes kritiske holdning til landets coronastrategi.

I en e-post til Dagbladet skriver Folkhälsomyndigheten at de dessverre ikke har mulighet til å kommentere studien.

- Å foretrekke

- Studien vår viser at den norske coronastrategien er å foretrekke framfor den svenske. Det begynner å bli veldig klart hva som har skjedd, sier Martin Rypdal til Dagbladet.

Professoren understreker at den svenske overdødeligheten under coronapandemien var noe de ventet å finne.

- Våre resultater er ikke kontroversielle. For Sverige får vi de resultatene vi hadde forventet, og funnene er på linje med hva andre forskere tidligere har funnet om svenske dødstall, sier Rypdal.

Forskerne fant at dødeligheten i Norge har vært omtrent som normalt under pandemien. De finner ingen signifikant overdødlighet. Likevel er de smått overrasket over de norske resultatene.

- Vi kunne forvente en ganske stor underdødelighet i Norge som følge av de strenge tiltakene. Det har vi ikke sett, sier Rypdal.

Paul Garner forteller om hvordan coronaviruset har påvirket han. Vis mer

Motstridende

23. november omtalte Dagbladet en studie fra forskere fra blant annet Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo med følgende konklusjon om dødeligheten i de to landene:

«Mye av den omtalte store forskjellen mellom Norge og Sverige i første fase av pandemien finner vi ikke igjen når vi sammenlikner alle dødsårsaker i en femårsperiode. Det kan stilles spørsmål ved om det er store gevinster å forvente med Norges strenge tiltak i forhold til Sveriges mindre strenge under pandemien.»

Disse forskerne kommer altså til et helt annet resultat enn forskerne i Tromsø.

- Hvorfor er det resultatene fra Tromsø-studien vi skal tro på?

- Vi har brukt mer informasjon og har sett på data helt tilbake til år 2000. Det gir et bedre bilde av hva som er normalen, det vi kaller basislinja. Dessuten er det slik at de tidligere studiene som har spekulert i en forskyvningseffekt i dødeligheten, ikke har regnet på det. Vi har gjort faktiske beregninger, og har funnet at den effekten er svært liten, forklarer Rypdal.

- Ikke belegg

Sverige er nok en gang hardt rammet av coronapandemien. Nylig kom det et rop om hjelp fra Stockholms-regionen, hvor intensivavdelingene er nær ved å bli overbelastet.

Tromsø-studien satte strek for sine beregninger 11. november. Alle nye coronadødsfall i Sverige etter det vil føre til økning i tapte leveår.

- Våre tall for tapte leveår tar ikke høyde for at Sverige vil få mange coronadødsfall i vinter, så framover vil dette bare forsterke seg, sier Rypdal.

Sveriges statsepidemiolog Anders Tegnell har tidligere uttalt at en effekt av Norges nedstenging og lave dødsfall kan medføre at Norge kan bli hardere rammet på et senere tidspunkt.

- Vi ser ikke belegg for en slik effekt, sier matematikkprofessoren.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer