GRÅSONER: Amnesty International Norge mener en endring i det norske lovverket vil bidra til å hindre «gråsonevoldtektene». Foto: Shutterstock/Scanpix
GRÅSONER: Amnesty International Norge mener en endring i det norske lovverket vil bidra til å hindre «gråsonevoldtektene». Foto: Shutterstock/ScanpixVis mer

Sverige med ny sexlov: - Flaut at Norge henger etter

I Sverige er det nå forbudt å ha sex med en person hvis personen ikke har sagt «ja».

Den svenske riksdagen vedtok onsdag regjeringens forslag til en ny sexlov.

Ifølge den nye loven blir det nå forbudt å ha sex med en person som ikke har sagt eksplisitt «ja» eller aktivt vist at vedkommende ønsker å delta i den seksuelle aktiviteten.

Lovforslaget har fått kritikk, blant annet mener svenske Lagrådet at lovteksten er for utydelig for domstolen.

I tillegg til lovteksten står det:

«ved bedømming om deltagelsen er frivillig eller ikke skal det spesielt tas hensyn til om frivilligheten har kommet til uttrykk gjennom ord, handling eller på annen måte».

I spørsmål om det har skjedd en voldtekt, skal det ikke lenger kreves at gjerningspersonen må ha brukt vold, trusler eller utnyttet et offers sårbare situasjon, melder den svenske tv-kanalen SVT.

Vil innføre flere lovbrudd

Den svenske regjeringen foreslår også at det innføres to nye lovbrudd: uaktsom voldtekt og uaktsomt seksuelt overgrep, som kan gi en fengselsstraff på høyst fire år.

Den svenske regjeringen ønsker også å heve straffen for grov voldtekt fra fire til fem års fengsel i landet.

- Vi er veldig glade for at denne varianten av lovverket, slik vi oppfatter at den bør være, er gått gjennom, sier John Peder Egenæs, generalsekretær for Amnesty International i Norge til Dagbladet.

Sveriges vedtak av lovforslaget har også fått internasjonal oppmerksomhet. The New York Times melder at Island endret sin lov tidligere i år og at Finland og Danmark også vurderer liknende lovforslag.

England, Irland, Wales, Skottland, Nord-Irland, Kypros, Belgia og Tyskland har tidligere vedtatt liknende lovforslag.

Mener Norge burde ha gått foran

- Jo flere land som gjør dette, jo større press legges på Norge. Det er flaut at Norge ikke har vedtatt en slik samtykkelov. Norge kan bli det landet som henger etter i Skandinavia. Jeg synes Norge skal gå foran i slike viktige saker, sier Egenæs.

I Norge har liknende lovforslag blitt møtt med skepsis fra regjeringspartiene. En endring i lovforslaget fikk tommelen ned i Stortinget i begynnelsen av april i år.

Opposisjonspartiene mener at Norge har vedtatt en samtykkelov da vi i mai i fjor ratifiserte «Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner», den såkalte Istanbul-konvensjonen.

SV og Arbeiderpartiet ønsker at ordlyd om samtykke skal tas inn og bli mer tydelig i lovverket. De har fått støtte fra KrF, mens Sp og Høyre har sagt nei.

- Stortinget lot sjansen gå fra seg, sier Egenæs, som vil jobbe for at forslaget kommer opp i Stortinget igjen til neste år.

Han viser til et eksempel som Amnesty har brukt i sin kampanje mot voldtekt. I eksempelet blir ei jente voldtatt i sin egen seng. Hun har gitt uttrykk for at hun ikke vil ha sex, men gutten trengte ikke å bruke vold da jenta var redd for at han ville skade henne dersom hun gjorde motstand.

- 7 av 10 kvinner fryser til is. Ifølge politiet er det et stort antall slike voldtekter som blir anmeldt og som også blir henlagt, sier Egenæs.

Gråsonevoldtekter

- Voldtekter er jo veldig vanskelig å bevise. Hvordan skal en slik lov ivareta rettssikkerheten for den mistenkte?

- Vi er tydelige på at den mistenktes rettssikkerhet ikke skal senkes. Det må bevises ut over enhver tvil at det har vært sex uten samtykke, sier Egenæs.

- Men det kan jo bli ord mot ord?

- Det er ikke lettere å bevise trusler. Det er ikke lettere å bevise at noen har truet med å banke opp noen, sier Egenæs.

- Det som er det viktigste med loven slik vi ser det er at den er et tydelige signal, spesielt til unge menn om hva som er lov og ikke. Håpet er at det er langt færre gråsonevoldtekter som vil bli begått, sier Egenæs.

Mener det er feil fokus

Torstein Ulserød, jurist og rådgiver i Civita, sier han ikke kjenner til detaljene i de vedtatte samtykkelovene i Sverige og i de øvrige europeiske landene, men:

- Hvis de er basert på det samme lovforslaget som har vært oppe i Norge, mener jeg det er feil vei å gå. Jeg tror en slik samtykkelov bare vil gi oss nye problemer, sier han.

Han mener håndhevelsen av et slikt lovverk vil by på en rekke praktiske problemer.

- Det blir en symbolsk bestemmelse som skal sende et signal. Det er greit nok, men jeg mener det er uheldig med rene signalbestemmelser i straffelovgivningen. Hvis man skal operasjonalisere et slikt samtykkevilkår, er det vanskelig å se hvordan det kan gjøres på en forsvarlig måte, sier han.

Ulserød mener at det er feil fokus å se på lovverket for å bekjempe voldtekt.

- Bevismessig problem

- Det er lett å sympatisere med saken. Man ønsker å bekjempe voldtekt, men problemene i voldtektssaker handler om bevis, ikke om lovverket.

Det er lett at det blir påstand mot påstand. Det er ingen vitner og vanskelige gråsoner. Her blir det enda flere vilkår det er vanskelig å bevise. Det kan skape mer uklarhet, sier han.

Ifølge Ulserød kan det oppstå absurde situasjoner.

- Hva hvis begge har samtykket, men unnlatt å aktivt spørre om samtykke? Har begge parter da begått en voldtekt? spør han.

Han mener også det er en risiko for at en slik samtykkelov kan bidra til å utvanne voldtektsbegrepet.

- Voldtekt har en høy strafferamme i Norge med en minstestraff på tre år. Er det snakk om grov voldtekt kan straffen bli opptil 21 år og slik bør det være. Men man kan ikke øke straffene og samtidig stadig senke terskelen for hva som defineres som en voldtekt, uten at man før eller siden ender opp med et urimelig lovverk, sier han.