AstraZeneca-vaksinen:

Sverige: Mulig at Norge får rett

Läkemedelsverket i Sverige stiller seg bak EMA - men utelukker ikke at Norges oppfordring om å oppdatere AstraZeneca-vaksinens bivirkningsliste kan føre fram.

TRYGT: EMA-sjef Emer Cooke konkluderer med at AstraZeneca-vaksinen er en trygg og effektiv vaksine. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Et mulig utfall er at man kommer til en konklusjon på linje med Norges.

Det sier Ulla Wändel Liminga til Dagbladet. Hun er vitenskapelig leder for legemiddelsikkerhet i Läkemedelsverket, og en av Sveriges representanter i bivirkningskomiteen (PRAC) til Det europeiske legemiddelbyrået (EMA).

Torsdag 25. ble det klart at Sverige gjenopptar bruken av AstraZenecas coronavaksine for dem over 65, etter at de satte den på pause 16. mars. Fredag kommer FHI med en ny vurdering om veien videre for vaksinen i Norge.

Norge tok dissens

Én uke tidligere ga EMA grønt lys til AstraZeneca-vaksinen - men varslet at de vil legge en advarsel om de alvorlige meldte bivirkningene inn i vaksinens preparatomtale.

Det er ikke nok, mente det norske Legemiddelverket. Derfor tok Norge, som eneste land, dissens på bivirkningskomiteens konklusjon.

Dagbladet har tidligere snakket med Norges mann i bivirkningskomiteen, lege og seniorrådgiver David Benee Olsen i Legemiddelverket.

- Jeg er overbevist om at man ikke kan utelukke en sammenheng mellom de meldte tilfellene og vaksinen, sa han til Dagbladet 22. mars.

Legemiddelverket i Norge mener det er rimelig å anta at det kan finnes en årsakssammenheng mellom vaksinen og seks meldte tilfeller av blodpropp og lave blodplatenivåer. Derfor bør denne sjeldne og alvorlige tilstanden legges til lista over vaksinens bivirkninger, mener de.

- VURDERER FREMDELES: Ulla Wändel Liminga, vitenskapelig leder for legemiddelsikkerhet i Läkemedelsverket, utelukker ikke at EMA kan gi Norge rett om AstraZeneca-vaksinen. Foto: Helena Molin / Läkemedelsverket
- VURDERER FREMDELES: Ulla Wändel Liminga, vitenskapelig leder for legemiddelsikkerhet i Läkemedelsverket, utelukker ikke at EMA kan gi Norge rett om AstraZeneca-vaksinen. Foto: Helena Molin / Läkemedelsverket Vis mer

- Ikke uenig

Per i dag mener svenskene på sin side at advarselen er tilstrekkelig.

- Jeg vil ikke si at vi er uenige med Norge. Jeg har full respekt for Norges vurdering, og jeg har ikke grunn til å overprøve den. Vi i Sverige har landet på at vi stiller oss bak EMAs og PRACs konklusjon. Det er ikke slått fast at det er en årsakssammenheng - men det kan finnes en kobling, og derfor er det viktig at utredningen fortsetter, sier hun.

Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i det norske Legemiddelverket tror imidlertid at EU kan snu - og gi Norge rett.

Det er ikke utenkelig, mener svenskene.

- EMA og PRAC kommer absolutt til å ha fortsatt møtevirksomhet om dette, sier Liminga.

Hun understreker at vurderingen fremdeles ikke er avsluttet. I det videre jobbes det på spreng i alle ledd for å forstå situasjonen bedre.

- Absolutt mulig

Etter hvert kan bivirkningskomiteen ende opp med en konklusjon som likner Norges, ifølge Liminga - og velge å anbefale en oppdatering av bivirkningslisten.

- Det er absolutt en mulighet, men jeg kan ikke vurdere nøyaktig hvor sannsynlig det er.

FUNN: Med en halvtimes varsel hasteinnkalte Oslo universitetssykehus til pressebrief klokka 13 ved Rikshospitalet. Overlege Pål André Holme orienterte om situasjonen rundt AstraZeneca-vaksinen. Foto: Marie Røssland. Vis mer

Foreløpig er alle muligheter åpne.

- Et annet mulig utfall er man i neste runde fremdeles ikke har tilstrekkelig med informasjon for å konkludere om det er en sammenheng. Per dags dato kan jeg ikke si om det vil forutsette enda mer kunnskap - eller om vi med større sannsynlighet vil kunne avskrive risikoen.

- Usikre tall

Norge er det landet som har registrert flest blodpropp-tilfeller i forhold til antall vaksinerte.

Direktør Audun Hågå i Legemiddelverket har tidligere sagt til Dagbladet at dette kan skyldes at det er enklere å få oversikt over tilfeller i Norge enn i andre land - både fordi Norge er lite, og fordi tilfellene er blitt samlet på Rikshospitalet.

- Tror dere Sverige kan ha mørketall?

- Det vil generelt finnes en underrapportering når det kommer til innmelding av mistenkte bivirkninger. Hvordan det ser ut i dette tilfellet, er veldig vanskelig å vurdere, sier Liminga.

Det er i det hele tatt vanskelig å tolke noe ut ifra Norges innrapporterte frekvens, mener hun.

- Det er små og usikre tall, innenfor et kort tidsorm - det dreier seg bare om noen uker.

Hun legger imidlertid til at hun er kjent med at nye tilfeller har tilkommet i EU etter at EMA gikk gjennom meldte tilfeller 16. mars.

- Det kan finnes tilfeller som ikke er rapportert. Det tror jeg er ganske sannsynlig.

- Også i Sverige?

- Det er mye mulig - men på ingen måte sikkert. Det jobbes frenetisk i mange ledd med å forsøke å forstå hva dette er, og for å få en forståelse av omfanget av den eventuelle risikoen.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer