Sverige og Finland åpner for NATO-soldater

Knytter seg nærmere NATO.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Alt tyder på at både Sverige og Finland kommer til å knytte seg nærmere til NATO under forsvarsalliansens toppmøte i Wales om halvannen uke.

Den svenske regjeringen kommer torsdag trolig til å åpne for at NATO-styrker kan settes inn i Sverige. Også Finland er rede til å ta imot NATO-soldater.

Det svenske forsvaret ba i høst regjeringen om lov til å innlede forhandlinger med NATO om dette. Disse er nå på det nærmeste sluttført.

- Det kan komme en beslutning fra regjeringen i nær fremtid, sier forsvarsminister Karin Enström.

Sverige og Finland er ikke NATO-medlemmer, men begge landene er nå klare til å ta imot NATO-styrker, skriver Svenska Dagbladet onsdag. Avisen melder videre at dette er et viktig politisk signal midt under Ukraina-krisen og mens forholdet mellom Russland og Vesten er iskaldt.

Vertsland Såkalte vertslandsavtaler som åpner for at de to landene kan ta imot NATOs hurtigreaksjonsstyrke NRF, skal undertegnes under NATOs toppmøte i Wales 4.-5. september. En slik avtale vil gjøre det lettere for denne NATO-styrken å øve på svensk og finsk jord og bli satt inn i de to landene ved en eventuell krise.

Finlands forsvarsminister Carl Haglund bekrefter at landet kommer til å undertegne en vertslandsavtale med NATO under toppmøtet i Cardiff.

Ved øvelser i Finland skal landet sørge for at det praktiske og logistiske fungerer, for eksempel sørge for mat og ammunisjon til soldatene, ifølge en pressemelding fra forsvarsdepartementet.

Bred enighet I Sverige har det lenge vært bred politisk enighet om en gradvis tilnærming til NATO. Socialdemokraterna støtter derfor at den konservative regjeringen nå åpner for et enda tettere samarbeid.

- Alt vi gjør, går ut på å unngå konflikter, men i det inngår også at vi må ha en militær slagkraft, sier partiets forsvarspolitiske talsperson Peter Hultqvist.

Han understreker at NATO ikke vil kunne gjøre noe mot Sveriges vilje.

Miljöpartiets forsvarspolitiske talsperson Peter Rådberg er imidlertid mer skeptisk. Han mener det regjeringen nå foreslår, ikke er forankret i Riksdagen.

- Dette øker spenningene i Østersjøen snarere enn det motsatte, sier han.

To deler Rådberg sier Sverige «knapt kan komme nærmere» fullt NATO-medlemskap hvis også alliansens hurtigreaksjonsstyrke skal få trene på svensk jord.

Sverige har allerede sendt soldater til Afghanistan, hvor de har kjempet sammen med NATO-styrker.

Styrken det nå åpnes for i Finland og Sverige, NATO Response Force (NRF), består av to deler, en reaksjonsstyrke (IRF) med omtrent 13.000 soldater og en forsterkningsstyrke (RPF) på rundt 15.000.

- Dette er ytterligere en måte å få til et strukturert samarbeid med NATO på. Men hva det innebærer, må vi vente med til regjeringen har undertegnet avtalen, sier pressevakt Jesper Tengroth i det svenske forsvaret.

Han beskriver likevel avtalen som «ytterligere en kloss som faller på plass» i Sveriges samarbeid med NATO.

(NTB)