Sveriges dilemma

STOCKHOLM (Dagbladet): Til høsten er det valg i Sverige og folket er delt nesten matematisk perfekt. Rett før heroldene blåser i gang valgkampen, er den borgerlige og den sosialistiske blokken like store. Samtidig står flere partier i fare for å falle ut av riksdagen, og lederne holder derfor kortene tett til brystet. Hvem vil få spille med Gøran Persson eller Carl Bildt?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Statsministeren sitter på en silkestol i Sagerska palatset, embetsboligen i hjertet av Stockholm. Han har never som hele skinker, brystkasse som en proffbokser og det sjeldne blikket som går begge veier. Det som suger inn og tolker situasjonen, og som dominerer den. Gøran Persson vet det meste om politikk, men også om blikk. Derfor forteller han den gjestende gruppa av norske journalister:

- Jeg trenger ikke meningsmålinger for å kjenne stemningen i det svenske folket. Det holder med å ta en tur på Drottninggatan. Om folk hilser eller morser med øynene er vi på rett spor. Det gjør de nå. Men det har vært tider da folk vendte seg bort og det var taust på torgmøtene.

,ø,øGøran Persson taler med en tyngde som er mer enn kroppslig. I de tre årene han har vært statsminister er den svenske krisen kommet under kontroll. Statsbudsjettet er i balanse, utenlandsgjelden blir håndtert og selv den triste statistikken over arbeidsløse er noe mindre grusom. Det er vårtegn i den svenske økonomien, men også usikkerhet: Hvor går vi herfra?

,ø,øDet alternative svaret kommer i første rekke fra høyrepartiets leder Carl Bildt. Han er statsministerens rake motsetning i det meste: Slank overklasse med internasjonal erfaring og helgenglorie etter sin innsats i Bosnia. Både Bildt og Persson er politiske rovdyr, men fra hver sin posisjon i det svenske klassesamfunnet. Bildts parti (Moderaterna) sier skattene må senkes for å skape mer frihet, et bedre klima for næringslivet og flere arbeidsplasser. Perssons sosialdemokrater sier tvertimot at høye skatter er nødvendig for å sikre velferdsstaten. Som det heter i en valgkampbrosjyre fra det svenske LO: 'At velferdsstaten har bred støtte i Sverige beror ikke bare eller fremst på at den skaper trygghet og rettferdighet. Støtten henger sammen med at den øker menneskenes frihet'.

,ø,øHer er vi ved kjernen i det svenske dilemmaet, som også er det norske. Men håndteringen av det er forskjellig. Der det svenske høyre langt på vei er et liberalistisk parti som tror på en dynamisk skattepolitikk, er Jan Petersens utslåtte flokk en slags ytterfløy av sosialdemokratiet. Tilsvarende er Thorbjørn Jaglands og Yngve Hågensens arbeiderbevegelse langt mer markedsorientert, pragmatisk og fleksibel enn det som preger store deler av det svenske sosialdemokratiet. Sverige, med sine multinasjonale selskaper og mektige familiekapital, er et mer lagdelt samfunn enn det norske med sin utjevenende historie og fravær av dominerende økonomiske maktsentre. Sverige er et høyt utviklet industrisamfunn med tentakler over hele verden. Norge er i hovedsak en rik råvareprodusent.

,ø,øDen svenske valgkampen kommer til å handle om skatter, arbeidsløshet, skoler og helse. Vi skal følge nøye med på hvilke løsninger Sverige velger. Ikke minst fordi norsk politikk på viktige områder er en parallellforskjøvet utgave av den svenske. Skjønt på ett område er det en vesentlig forskjell. Riksdagen har vedtatt at kjernekraftverkene skal skrotes. Samtlige partier og LO er mot å erstatte dem med det vi har overflod på: Olje og gass. Men dilemmaet illustreres av hva den svenske LO-lederen Bertil Jonsson sa til norske journalister: 'Hvis vi avskaffer kjernekraften uten å ha en erstatning, kan vi lett komme i følgende situasjon: At vi må dele ut hoppetau til det svenske folket slik at de kan holde varmen om vinteren'.

,ø,øHøstens valg kan føre til nye allianser i svensk politikk. Centern er så skadeskutt av samarbeidet med sosialdemokratene at partiet nå søker mot en borgerlig blokk. Gøran Persson kan bli nødt til å se seg om etter en ny samarbeidspartner. Men ingen partiledere vil diskutere slike spørsmål før valgresultatet foreligger. De to blokkene ligger likt i utgangspunktet, men det spørs om ikke sosialdemokratene har den sterkeste motoren.