OMKAMP:  58-årige Sverre Hugo Rokstad varsler omkamp om barneloven, og er ved godt mot med tanke på å igjen få endret regelverket. Bildet ble tatt etter dagens møte med barne- og familieminister Solveig Horne. ALLE FOTO: Eirik Hind Sveen / Dagbladet
OMKAMP: 58-årige Sverre Hugo Rokstad varsler omkamp om barneloven, og er ved godt mot med tanke på å igjen få endret regelverket. Bildet ble tatt etter dagens møte med barne- og familieminister Solveig Horne. ALLE FOTO: Eirik Hind Sveen / DagbladetVis mer

Sverre Hugo frontet kampen som endret barneloven i 2001: Tar opp kampen på nytt

Mener Norge bryter menneskerettighetene ved å gjøre det «vanskelig» for barn å finne sitt biologiske opphav.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Man snakker om fedre og mødre som om det er en kjønnskamp. Men det er ikke det som er mitt fokus. Jeg ønsker å sette barnets rettigheter i fokus, og at barnet har rett til å vite hvem som er deres biologiske foreldre, sier Sverre Hugo Rokstad. 

Dagbladet var tilstede da han fredag møtte barne- og likestillingsminister Solveig Horne. 

Saken er denne: Rokstad frontet kampen for å fjerne tidsfrister for gjenopptagelse av farskapssaker. I 2001 havnet den på Per Sandbergs bord. Sandberg (Frp) satt da i Stortingets Kultur- og familiekomite:

- Dette var en lovendring som vi kjempet for. Rokstad var helt sentral og bidro med svært god informasjon, og ga meg et kunnskapsløft den gang, forteller Sandberg til Dagbladet.

Loven ble endret og tidsfristene fjernet med virkning fra 2002. Rokstad startet da Støttegruppen for Feildømte Fedre som kjempet for en lovendring for at feildømte fedre skulle få oppreisning og erstatning.

12 år etter lovendringene, i 2013, ble loven endret på nytt og de samme tidsfristene som hadde vært før 2002, gjeninnført. Dette trådte i kraft 01.01.14.

Stortingsvedtaket skjedde uten debatt og omtale i mediene - og gikk Rokstad hus forbi. Han oppdaget det først for et par uker siden, og nå er tromsømannen tilbake i Oslo. Det blir omkamp. 

Forstår ikke hvorfor I dag må man via tingretten hvis det offentlige skal utføre en farskapstest. Men det kan man kun gjøre dersom de holder seg innenfor regelverkets fastsatte tidsfrister (se faktaboks). Har de gått over denne, kan de ikke reise farskapssak selv om de har DNA-dokumenterte bevis på at man ikke er far. 

I barneloven paragraf 6 andre ledd står det at begge foreldre kan reise sak hvis de får en mistanke. De har da ett år på deg fra beviset kommer til du må gjøre noe med det. 

- Før kunne du sende saken til tingretten, gjøre det klart at du ønsket saken gjenopptatt, uten noen begrunnelse. Retten begjærte da DNA-testing, og deretter kom resultatene, forklarer Rokstad, som mener regelendringene både fordyrer prosesser og legger stort beslag på rettssystemet.

- Strider mot menneskerettighetene Rokstad mener at paragrafenes nye formuleringer strider mot FNs barnekonvensjon, og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK):

- Dette er EMK tydelig på. Tidsfrister aksepteres ikke, og det ville ført til en fellelse i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), mener Rokstad, og peker på andre land med tidsfrister i lovverket har blitt felt.

Det er tredje avsnitt i det nye forskriften som Rokstad mener strider mot EMK. Det går på at hvis en tredjeperson gjør krav på et farskap, så har han tre år på seg fra barnet er født. Etter at barnet er fylt tre år, kan han ikke gjøre dette.

- Dette betyr at dersom du får informasjon om at du kan være far til et barn, og at barnet er fylt tre år, har du ikke mulighet til å reise farskapssak, forklarer Rokstad. 

Tror politikerne «sov i timen» Rokstad mener to parter rammes av at regelverket etter at 2002-forskriftene ble reversert. Fedre som er feilaktig idømt farskap og som må risikere å betale barnebidrag i opp til 23 år for barn de ikke er far til, er den ene parten:

- Men aller viktigst er situasjonen til barn. Vi er barn så lenge vi lever fordi vi er barn av våre foreldre. Barn har rett til å kjenne sitt biologiske opphav - noe som står i FNs barnekonvensjon. Nå lever vi i 2014, og har verktøyet. Men vi tar det ikke i bruk.  Vi tester nyfødte barn for 24 forskjellige sykdommer. Men vi trenger bare et knappenålshode blod eller litt spytt for å ta en DNA-prøve. Det koster ingenting, sier han. 

Årlig blir det født ca. 2500 barn i Norge med ukjent far. Dette ifølge tall fra Medisinsk Fødselsregister. Mange partier som stemte for lovendringen i 2002 stemte den tilbake i 2013.

- Jeg tror politikerne rett og slett har sovet i timen. De har ikke satt seg godt nok inn i saken, mener Rokstad. 

Sandberg er flau Dagbladet har kontaktet Inga Marte Torkildsen (SV), som var barne- og familieminister da lovverket ble endret i 2013, og Gunn Karin Gjul (Ap) som ledet Stortingets familie- og kulturkomité i samme periode. Det har ikke lyktes å få en kommentar fra noen av dem.

Da loven ble endret på nytt i 2013 fikk heller ikke Per Sandberg det med seg. Han var ikke tilstede under voteringen, og innrømmer at han sov i timen. 

- Det er flaut! Jeg kan ikke fatte og begripe at jeg har latt dette gå meg forbi - det irriterer meg grenseløst. Nå må vi få startet en ny prosess for å endre loven tilbake til slik den var før 01.01.14. Dette handler om retten til å vite hva som er ditt biologiske opphav, og retten til å vite om du er foreldre til barn. Det handler om menneskerettigheter, sier Sandberg. 

Horne: - Departementet ser på saken Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp), som selv var nestleder i Stortingets familie- og kulturkomité da loven ble endret i 2013, påpeker overfor Dagbladet at Fremskrittpartiet stemte for lovendringen i 2001 og tilsvarende imot i 2013.  

 - Dette er noe som den forrige regjeringen innførte og som Frp og KrF stemte imot. Dette er en viktig sak for Frp. Jeg har bedt mitt departement å se på denne tematikken. Alle barn har rett til å kjenne sitt biologiske opphav. Og for menn er det en stor påkjenning, både psykisk og økonomisk, å være feildømt far, sa Horne til Dagbladet etter møtet med Rokstad fredag. 

Vil ha obligatorisk DNA-test Rokstad sier at han i DNA-Test Norge i Tromsø har gjort tusenvis av private DNA-tester de siste årene. 

 MØTTE HORNE:  Rokstad opdaget først for et par uker siden at loven han hadde kjempet for frem til 2001 i fjor hadde blitt endret. Fredag møtte han barne- og familieminister Solveig Horne.
MØTTE HORNE: Rokstad opdaget først for et par uker siden at loven han hadde kjempet for frem til 2001 i fjor hadde blitt endret. Fredag møtte han barne- og familieminister Solveig Horne. Vis mer

- Jeg, for min del, er tjent med regelverket slik det er i dag. Da strømmer det på med forespørsler på DNA-tester til bedrifta mi. Men det bryr jeg meg ikke om, fordi jeg mener loven er feil, sier han. 

Rokstad innrømmer at han omgår det norske regelverket ved å sende tester og analyser til USA. Han har ett langsiktig mål: Å innføre obligatorisk DNA-test - av både mor og far - ved fødsel.   - Hadde det blitt en lov om at begge foreldre måtte testes ved barnets fødsel, så hadde det ikke vært kjønnsdiskriminerende. Det finnes eksempler på tvilstilfeller også rundt hvem som er et barns mor. Hvis man har dette nedfelt ved DNA fra fødsel, vil det ikke være tvil senere, sier han.