Sviktende tillit

Etter bare tre dager med vitneforklaringer for undersøkelseskommisjonen i Leirvik på Stord, er det klart at hurtigbåtnæringen og sjøfartsmyndighetene ikke kan vente på kommisjonens konklusjoner. Nå ser det ut til at Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap har skjønt at de selv må ta initiativ for å reparere tillitssvikten som er under utvikling.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette dreier seg ikke om skyld eller straffeansvar ved havariet, men om de alminnelige forholdene som hersker i næringen. De reiser alvorlige spørsmål både ved næringen og ved Sjøfartsdirektoratet som kontrollinstans i ferjelandet Norge. Administrerende direktør Arne Dvergsdal forteller at rederiet HSD neste år vil frakte 20 millioner passasjerer. Og så føyer han til: «Vi er helt avhengige av å ha tillit.» Den tilliten er kraftig svekket etter det som hittil er kommet fram. Det er avdekket mangelfull opplæring i sikkerhet og redningsutstyr. Mannskapet er for fåtallig i forhold til oppgavene i en krisesituasjon. Maskinsjefen skulle for eksempel både holde motorene i gang fra brua, og samtidig hjelpe passasjerene ved en av stasjonene for redningsflåter nede i båten. I går sa Dvergsdal at selskapet legger om rutiner og skal vurdere redningsutstyret i hurtigbåten «Draupner» som er søsterskipet til havarerte «Sleipner». Det skal komme nye flåter på dekk.

  • Flåtene på «Sleipner» er et kapittel for seg. Bare én lot seg løse ut. Det var til gjengjeld et gummiuhyre med plass til 140 personer. Trolig havnet den til overmål opp ned, og det er selvsagt umulig å snu noe slikt i vind og opprørt sjø. Flåten er så kjempediger fordi regelverket krever at det skal være et medlem av skipets besetning til å ta kommandoen i hver flåte. Når «Sleipner» kunne ta 358 passasjerer, må flåtene være så store for at regnestykket skal gå opp med lavest mulig bemanning.
  • Du tar ingen stor risiko ved å løse billett til en tur langs Norges kyst. Men det er ikke noe godt argument for å la være å gjøre noe for dem som likevel forulykker. Etter det som nå er protokollert i havariundersøkelsen, burde skipsfartsminister Lars Sponheim eller sjøfartsdirektøren selv ta initiativ til at skip i persontrafikk skal ha overlevingsdrakter til alle passasjerer om bord. Da vil en slik draktversjon straks bli utviklet, og være like enkel å ta på som en redningsvest.
  • Sea King redningshelikopteret plukket opp tretten mennesker fra bølgene. Ni var allerede bevisstløse da de ble heist opp av vannet. Redningsvestene om bord i hurtigbåten var enkle flytemidler som er ubrukelige i høy og kald sjø, men de var godkjent av myndighetene. I går forklarte passasjer og statslos Ole Johnny Henjestad seg for ulykkeskommisjonen. Hans beskrivelse av redningsvestenes funksjonalitet ville gitt de etterlatte etter ofrene grunnlag for skyhøye erstatningskrav mot rederi og sjøfartsmyndigheter dersom amerikansk erstatningsrett hadde vært gjeldende i Norge.
  • Kanskje bør den bli det i visse tilfeller? Da blir det nemlig god økonomi for rederiene og sjøfartsmyndighetene å stille krav og skaffe fram utstyr som kan redde liv. I forrige uke sammenliknet avisa Klassekampen en hurtigbåtulykke ved New Jersey med «Sleipner»-forliset. Det var en overbevisende dokumentasjon av at sjøfartsmyndighetene har sittet på hendene i flere år. I USA ville det ha ført myndighetene inn i et kjempestort erstatningsansvar både i forhold til de etterlatte og til alle dem som overlevde oppholdet i det kalde vannet ved Storbloksen. Sjøfartsmyndighetenes sertifikater er passasjerenes garanti for sikkerheten om bord.
  • Hurtigbåter av «Sleipner»s type ser mer ut som fly enn båter. De er aerodynamisk utformet for å minske luftmotstanden når de raser av gårde i 35 knop. Men størrelse og vekt tatt i betraktning er godset i skroget tynnere enn godset i en ølboks i forhold til boksens størrelse og vekt. Det er altså god grunn til å ta i bruk den passive sikkerheten som kan bygges inn i et skrog. Her er det tilstrekkelig å slå fast at kravene som «Sleipner» var bygd etter, ikke holder. Båten sank under beina på passasjerer og mannskap. Det burde både Sjøfartsdirektoratet og rederiet allerede nå føle et ansvar for å hindre ved neste forlis.