Svikter de svakeste

Stortinget ba i fjor regjeringen foreslå en ny finansieringsordning for å sikre alle landets hjelpetrengende. Forslagene får kommunene til å steile.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En av to kommuner taper på ordningen som skulle sikre dem økt støtte til ressurskrevende innbyggere. Og små, fattige kommuner taper mest. Her er lista over noen av de største taperne - og vinnerne.

Drøyt 5000 mennesker i Norge må hver dag ha hjelp til å stå opp om morgenen, kle på seg, vaske seg, spise, gå på do, komme seg ut - alt vi andre tar som en selvfølge.

Hvor verdige liv de lever, styres i dag av kommuneøkonomien.

Noen bor i kommuner som tilbyr full assistanse i egen bolig. Andre bor i kommuner som sender unge, ressurskrevende brukere på sykehjem.

Flest tapere

Stortinget ba i fjor regjeringen utrede og foreslå en ny toppfinansieringsordning for å sikre at trafikkskadde, psykisk utviklingshemmede, funksjonshemmede og andre hjelpetrengende får likeverdige tilbud - uavhengig av bosted. Forslaget som nå har vært ute på høring, får derimot kommunene og brukerne til å steile.

Dagbladets opptelling viser at:

209 av landets 434 kommuner vil få mindre statsstøtte til disse brukerne med de to foreslåtte finansieringsmodellene. Små, fattige kommuner taper mest.

Rundt 50 kommuner tjener på begge modellene. Flertallet av dem har relativt god økonomi.

Rundt 80 kommuner mottar ikke statlig tilskudd i dag, og vil heller ikke gjøre det med noen av de to foreslåtte modellene.

Resten av kommunene taper på den ene modellen og tjener på den andre.

Flere på sykehjem

I november i fjor sa kommunalminister Erna Solberg til Dagbladet at de ressurskrevende brukerne skulle få større valgfrihet i forhold til hvor de vil bo. Kommunene ble lovet bedre økonomisk sikkerhet.

Løsningen skulle bli:

Alternativ 1: Som innebærer at 70 prosent av kommunens utgifter utover 800000 kroner per bruker blir betalt av staten.

eller:

Alternativ 2: Som betyr at 70 prosent av kommunens utgifter utover 372 kroner per innbygger blir dekket av staten.

Gunnar Buvik, leder i Norges Handikapforbund, slakter begge finansieringsalternativene:

- Ingen av dem tar hensyn til den enkelte som trenger tjenesten. De øker tvert imot faren for at hjelpetilbudet kuttes ytterligere, at flere havner på sykehjem, og at brukernes familier får økt belastning. Erna Solberg har overhodet ikke holdt løftene sine, sier Buvik.

Belastende brukere

Kommunenes Sentralforbund (KS) er heller ikke nådig.

- Modellene er uforutsigbare, og fører bare til en omfordeling av penger kommunene imellom. Forslaget er svar på Finansdepartementets ønsker, ikke brukernes behov, sier styreleder Halvdan Skard i KS.

Årsutgiften til én ressurskrevende bruker kan beløpe seg fra en halv million til seks millioner kroner. Skard mener det da er uakseptabelt at kommunene må dekke både bunnbeløpet på 800000 kroner og 70 prosent av utgiftene på toppen.

- Med en bruker som koster seks millioner i året, blir det et betydelig beløp, som selv kommuner med relativt bra økonomi vil oppleve som belastende, sier han.

Både KS og Handikapforbundet mener det må etableres en toppfinansieringsordning som gir kommunene full kompensasjon for alle utgifter over 500000- 600000 kroner per bruker.

<B>HJELP:</B> Når Bernt Anders Bakke skal kle på seg sko og genser, er han helt avhengig av hjelp fra Gunnar Næsfeldt - en av fire faste assistenter.