-Sviktet av norske leger

TROMSØ (Dagbladet): «Eva» er 25 år og har store psykiske problemer. Familie og deres advokat mener Psykiatri-Norge ikke tilbyr henne annet enn sterke medisiner og brutte løfter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens svenske fagfolk mener «Eva» behøver intensiv psykoterapi og aktiv oppfølging for å bli frisk, hevder psykiaterne ved Åsgård sykehus det motsatte: De mener hun bare trenger behandling to til fire timer i uka. Derfor blir «Eva» nå fratatt et vellykket behandlingsopplegg i Sverige.

Selv føler 25-åringen avmakt og sinne, der hun står i kryssilden mellom psykologer og psykiatere.

Stor belastning

Nå bruker hun og moren sine siste krefter i kampen mot maktapparatet i norsk psykiatri. Ifølge familien har sykehusets opptreden vært en voldsom belastning for «Eva» og hennes nærmeste, både følelsesmessig og økonomisk. Blant annet er moren blitt tvunget til å ta opp et privatlån på 200000 kroner.
- Hun er offer for en utrolig ansvarsfraskrivelse. Jeg er sjokkert. Helsevesenet spiller høyt med et ungt liv som innsats, mener Tromsø-advokaten Ulf Hansen.

De siste månedene har han sammen med «Eva» og hennes mor vært på en rekke møter med sykehusledelsen i Tromsø.

- Sykehusets holdning preges av arroganse, dramatisk inkonsekvens, manglende faglig oppdatering og liten vilje til å se på alternative løsninger. Nå forstår jeg hvorfor norsk psykiatri ikke evner å gjøre folk friske, sier Ulf Hansen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Svingdørpasient»

«Eva» har hatt psykiske problemer siden hun var 20. Hun lider av alvorlige personlighetsforstyrrelser. Hverdagen preges av angst, panikk, mistro og depresjoner. Hun ruser seg for å døyve smerten. Slike pasienter behandles best med intensiv terapi, i trygge, kjente og rolige omgivelser.

På Åsgård sykehus har hun vært «svingdørpasient» siden 1995, som oftest utskrevet mot sin vilje når hun var «frisk nok». Sykehuset har - med få unntak - ikke gitt henne annet enn store mengder medisiner og et utall ulike behandlere.

Selv hevder «Eva» at medisineringen var helt ute av kontroll. På et tidspunkt hadde hun 500 tabletter i nattbordet.

Omsider sa Åsgård sykehus seg villige til å garantere for et seks måneder langt opphold ved Trollängen behandlingshjem i Sør-Sverige. Det skjedde etter klare anbefalinger fra «Eva»s primærlege og fagpersoner utenfor sykehuset.

- Innrømmelse

Familien tolket klarsignalet for et opphold i Sverige dithen at det samtidig var en innrømmelse av sykehusets utilstrekkelighet, at de simpelthen ikke hadde noe opplegg for å behandle henne.

Samtidig skriver sykehusdirektør Knut Schrøder:

«Det er en forutsetning at det etter 1. mars 98 lages et forpliktende behandlingsopplegg ved Åsgård sykehus med eventuelt opphold på Modum Bad.»

Brevet ble mottatt med glede hos «Eva» og hennes familie. Seinere skulle det vise seg at garantien ikke var verdt papiret det var skrevet på.
I Sverige blomstret tromsøjenta. Rapportene viste at hun var i klar framgang.

Teraputen i Sverige skriver i en rapport 25. mai i år:

«Det er viktig for «Eva» at hun tilbys en struktur, en ordnet behandlingsplan. Den usikkerhet som det innebærer å ikke vite noe når man er så skjør som «Eva» vil føre til at hun vender tilbake til sitt gamle mønster. Prognosen for «Eva» ligger i norske myndigheters hender. Får hun den hjelp hun behøver er prognosene gode. Om ikke, kan selvmord ikke utelukkes.»

I Sverige ventet «Eva» nervøst på et svar fra Åsgård sykehus. Hva kan de tilby henne når hun kommer hjem?

1. mars i år var alt uvisst. Derfor tok hennes mor opp et lån på 200000 kroner, slik at hun fikk tilbringe ytterligere fire måneder ved klinikken i Sverige. Moren oppfattet situasjonen som dramtisk, og så ingen annen utvei.

Ingen plan

1. juli i år maktet ikke moren å skaffe mer penger, og «Eva» kom hjem til Tromsø. Til ingenting. Noen plan for behandlingen eksisterer ikke. «Eva» spør om Modum Bad, men får til svar at ventetida er et år. Det eneste de tilbyr, er to timer med terapi hver uke.