Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Svineinfluensa mindre dødelig enn først antatt

Men forskerne bak den britiske studien anbefaler fremdeles massevaksinasjon.

FORHOLDSREGLER:  En kvinne med mistanke om svineinfluensasmitte ankommer legevakten i Oslo tidligere i år. Både hun og pleierne er kledd i verneutstyr.
Foto: ØISTEIN NORUM MONSEN
FORHOLDSREGLER: En kvinne med mistanke om svineinfluensasmitte ankommer legevakten i Oslo tidligere i år. Både hun og pleierne er kledd i verneutstyr. Foto: ØISTEIN NORUM MONSEN Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): Svineinfluensa er mindre farlig enn man først trodde, viser en fersk, britisk rapport.

Studien, offentliggjort i går i British Medical Journal, viser at 26 personer dør som følge av A(N1H1)-viruset per 100 000 som blir syke. 

Fire N1H1-pandemier
Rapporten er utarbeidet av britiske helsemyndigheter og har sett på alle de svineinfluensarelaterte dødsfallene i landet.

Man anslår at 540 000 personer i Storbritannia har hatt denne type influensa siden juli i år.

138 personer er bekreftet døde av viruset.

N1H1-viruset har dukket opp flere ganger de siste 100 årene.

Det har forårsaket fire store epidemier i løpet av en 90-års periode, inkludert årets versjon.

Verst for eldreMange eksperter fryktet at årets influensabølge skulle likne på epidemien som herjet i 1918-1919.

Denne virusmutasjonen rammet barn og unge spesielt hardt.

Forskerne har foreløpig ikke funnet noe som understøtter denne teorien.

Til tross for at det er flest unge som blir smittet, har svineinfluensaen vært spesielt nådeløs blant de eldre når de først har fått sykdommen, ikke ulikt vanlig sesonginfluensa.

- De over 65 år har mindre sannsynlighet for å bli smittet, mest sannsynlig fordi de har vært utsatt for andre N1H1-virus tidligere. Men hvis de først blir smittet, har de den høyeste dødsraten av alle aldersgrupper, skriver forskerne i rapporten.

Lavere dødelighetDet er heller ingenting som tyder på at N1H1-viruset er blitt mer aggressivt i løpet av årene.

Dødstallene for årets pandemi ligger godt under nivåene for de tre foregående sykdomsutbruddene.

Dødsraten for pandemien i 1918-1919 var 2-3 prosent. De to påfølgende pandemiene, i 1957-1958 og 1967-1968, lå på 0,2 prosent.

Årets utbrudd ser foreløpig ut til å ligge på 0,026.

Studien peker på flere mulige årsaker til denne utviklingen.

- Bedre kosthold, boforhold og tilgang på medisinsk hjelp spiller en rolle når det kommer til å overleve denne sykdommen. Moderne intensivavdelinger er en avgjørende faktor. Mange flere pasienter ville ha dødd i England uten intensivbehandling og respirator. 

Forskerne påpeker også at tidligere rapporteringsrutiner var mindre nøyaktig.

Flere av dødsfallene, registrert som N1H1-smitte ved de tidligere pandemiene, kan dermed være forårsaket av andre sykdommer.

Vil fortsette vaksineringen67 prosent av dem som døde av viruset i England befant seg i de såkalte risikogruppene. Men også her er tredelen av dødsfall blant personer uten tidligere diagnostiserte sykdommer.

- Vår funn understøtter vaksinasjonsstrategien der høyrisikogruppene blir prioritert. De viser også at en betydelig minoritet av disse dødsfallene skjer utenfor disse gruppene. Man bør derfor vurdere en massevaksinasjon.

78 prosent av dem som døde fikk antivirale legemidler, slik som Tamiflu. Men bare en fjerdedel av disse rakk å få medisinen innen de første 48 timene etter sykdomsutbruddet.

Etter de første to døgnene har legemiddelet bare en sterkt begrenset effekt.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media