Svinger pisken

Vladimir Putin svinger pisken over Georgia. Er helgens konfrontasjon bare en ulykke, eller er det en katastrofe?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Det var den klartenkte polemiker og britiske statsminister Benjamin Disraeli som en gang skal ha forklart forskjellen på en ulykke og en katastrofe. Han brukte sin rival William Gladstone som eksempel, og sa at hvis Gladstone falt i Themsen så ville det være en ulykke. Men hvis noen dro ham opp igjen fra elva så ville det være en katastrofe.

NÅ HAR IKKE Georgias president Mikhail Saakashvili falt i Themsen, men han har utvilsomt havnet i politisk ulykke og sitter i politisk gjørme til langt opp over halsen. Om noen har krefter eller vilje til å forsøke og dra ham opp er uklart. Men det kan godt hende at dersom Saakashvili noen gang kommer opp av den gjørma han har havnet i, så vil det være en katastrofe for Georgia. For Russland ser ut til å ha bestemt seg for at urokråka Saakashvili - som høylytt har uttalt at prosjektet hans er å ta Georgia ut av den russiske innflytelsessfæren - er politisk død. Hvis Russland har bestemt seg for å føre økonomisk krig mot Georgia, så lenge Saakashvili sitter ved roret, så har landet alle muligheter til å lykkes.

INGEN KAN VÆRE i tvil om at lille Georgias forsøk på konfrontasjon med store Russland var en arbeidsulykke av de sjeldne. Alle Russlands sinte plugger ble tent da de fire spiontiltalte russiske sikkerhetsoffiserene ble paradert i håndjern på georgisk TV. Russlands muskuløse svar forteller at det Russland oppfatter som liknende provokasjoner ikke vil bli tålt i framtida. Vi kan stå overfor en ny russisk sikkerhetspolitisk doktrine. Brezjnev-doktrinen fra invasjonen av Tsjekkoslovakia i 1968 gikk som kjent ut på at land innenfor Sovjetunionens innflytelsessfære som ville gå sine egne veier, ville bli invadert. Putin-doktrinen er ingen Brezjnev-doktrine, men den ser ut til å handle om at land i Russlands innflytelsessone (det tidligere Sovjetunionen) som åpent trosser Kremls interesser, vil få Russlands veldige vrede over seg. Det skjedde - i en mild variant - i januar, da Russland stengte sine gassledninger til Ukraina. Og det skjer i en brutal variant med Georgia nå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

OG VREDEN ER voldsom. Da de fire sikkerhetsoffiserene landet i Moskva tirsdag kveld ble de tatt imot av hauken i den indre krets av president Putins menn, forsvarsminister Sergej Ivanov. Han sa at flyet som landet kunne være det siste som kom fra Georgia til Russland i år, før han jovialt og TV-vennlig sa til offiserene: \'La oss gå å drikke te\'. For de bortkomne får, som ifølge Putin var blitt kidnappet, var kommet hjem, ja de var kommet hjem som helter.

DEN ØKONOMISKE krigen mot Georgia begynte i realiteten allerede i vår, med å stanse import av georgisk vin og mineralvann, angivelig fordi det var helsefarlig. Men den ble dramatisk trappet opp tirsdag da Russland stengte all fly, jernbane, bil, og båttrafikk til Georgia med øyeblikkelig virkning. Også posten ble stanset, og nasjonalforsamlingen Dumaen satte i gang et hastearbeid som vil gjøre det mulig å hindre overføring av penger fra russiske banker, til for eksempel georgiske. Summen av dette vil være en katastrofe for georgisk økonomi, siden Russland er det desidert største eksportmarkedet for Georgia, og fordi de fleste georgiske familier overlever på penger som georgiske \'fremmedarbeidere\' sender hjem. Offisielt bor det 300 000 georgiere i Russland, men det virkelige tallet kan være så høyt som en million, av Georgias 4.4 millioner innbyggere. Hvis ikke pengene de sender hjem, kommer hjem, så vil unger, ektefeller, tanter og onkler fryse og sulte i vinter. Og det er før det er klart hva Russland gjør med gassen og oljen som Georgia er helt avhengig av.

MEN KONSEKVENSENE er trolig videre enn en kald vinter med lite mat. En Saakashvili som syndebukk for kulde og elendighet vil også være hjelpeløs i hans andre store politiske prosjekt, å tvinge utbryterrepublikkene Abkhasia og Sør-Ossetia tilbake som en faktisk del av Georgia. Med kraft har Putin ikke bare sagt hva han forventer av Georgia. Han har også fortalt USA hvor grensene går for den skrantende supermaktens handlingsrom i russisk innflytelsessfære. At EU sier at Russlands reaksjon er ubalansert, kan Putin leve godt med. For ham er det tilstrekkelig å være sjef. Helt sjef.