Klimavennlig mat

Svir i lommeboka:
-Alle taper

Spis mindre kjøtt, er det klare rådet fra norske helsemyndigheter og verdens klimaforskere. Samtidig subsidieres kjøtt med milliarder. En kartlegging viser at du må betale nærmest dobbelt så mye i norske butikker for vegetaralternativene.

FALSKT BURGERSMIL: MDGs nestleder Arild Hermstad smiler kanskje, men han er ikke særlig begeistret for at han må betale 15 kroner ekstra for vegetarburgere som denne. Foto: Kristin Svorte
FALSKT BURGERSMIL: MDGs nestleder Arild Hermstad smiler kanskje, men han er ikke særlig begeistret for at han må betale 15 kroner ekstra for vegetarburgere som denne. Foto: Kristin Svorte Vis mer
Publisert

Rødt kjøtt og kjøttprodukter står på Helsedirektoratets kostholdsliste over hva vi bør spise mindre av for å ta vare på helsa.

Redusert kjøttspising er også budskapet i en ny studie, signert klimaforskere ved Universitetet i Bonn i Tyskland. De har sett på hvordan det globale kjøttforbruket påvirker faktorer som helse, dyrevelferd og klima.

Faktisk mener forskerne bak studien at rike land må redusere kjøttforbruket med 75 prosent, dersom jordkloden skal kunne brødfø oss i framtida.

Det tilsvarer hele 20 kilo kjøtt årlig per person.

Men å velge plantebaserte alternativer er ingen opptur for lommeboka. Enten du skal erstatte melka, kjøttburgerne eller meierismøret er bunnlinja den samme:

Det koster deg mer.

KA-CHING: Å velge svenskprodusert havremelk koster opp mot ti kroner mer enn å velge kumelk i de fleste matvarekjedene i Norge i dag. Foto: Oda Ording/Dagbladet
KA-CHING: Å velge svenskprodusert havremelk koster opp mot ti kroner mer enn å velge kumelk i de fleste matvarekjedene i Norge i dag. Foto: Oda Ording/Dagbladet Vis mer

Klimaforsker Bob van Oort ved CICERO Senter for klimaforskning mener at norsk matpolitikk står i en slags spagat:

Vi ønsker at folk skal spise mindre kjøtt og mer grønnsaker, men støtter samtidig kjøttproduksjon i mye større grad.

- Vi bruker jordbruksmidlene på den typen matproduksjon som vi har i dag, hovedsakelig kjøtt- og fôrproduksjon, heller enn en omstilling mot mer grønnsakproduksjon, fortsetter forskeren, som mener at Norge må ha en mer koherent matpolitikk.

IKKE KJØTT: Dagbladet politiske redaktør Geir Ramnefjell og WWF-leder Bård Vegar Solhjell smaker på det nyeste innen vegetarprodukter: kunstig kjøtt. Hør «Klimapodden: Tolv miljøløsninger» her: https://aca.st/7bc0b2 Vis mer

Enkelte produkter dobbelt så dyre

Dagbladet har i tre dagligvarekjeder kartlagt prisen på et knippe ferdige kjøtt- og meieriprodukter, og funnet sammenliknbare plantebaserte alternativer.

Hensikten med den uformelle kartleggingen er først og fremst å gi noen enkle, konkrete eksempler på prisforskjellene på helt vanlige produkter nordmenn flest spiser.

For enkelthetens skyld har vi også valgt ut den plantebaserte varen som likner mest på den kjøtt- eller meieribaserte varen, både i smak, utseende og funksjon.

Funnene viser at å fylle handlekurven med kjøtt- og meieriprodukter som oftest er langt rimeligere enn å velge vegetarburger og havremelk.

Mens en pakke vanlige grillpølser koster 71 kroner kiloen, koster det vegetariske alternativet 170 kroner kiloen - selv om begge produktene er produsert i Norge.

Kiwi:
Kjøttburger: 136,- per kg
Vegetarburger: 172,- per kg

Kiwi:
Én liter kumelk: 18,-
Én liter havremelk: 24,-

Kiwi:
Melkebasert smør: 73,- per kg
Plantebasert smør: 108,- per kg

Rema 1000:
Kjøttburger: 136,- per kg
Vegetarburger: 236,- per kg

Rema 1000:
Melkebasert yoghurt: 33,- per kg
Kokosbasert yoghurt: 108,- per kg

Meny:
Grillpølse av kjøtt: 71,- per kg
Vegetarisk grillpølse: 169,- per kg

Meny:
Melkebasert matfløte: 68,- per liter
Plantebasert matfløte: 85,- per liter

Vi gjør oppmerksom på at prisen på produktene kan variere fra butikk innenfor de samme butikkjedene. Se faktaboks for mer detaljer om produktene:

MDG: Burde vært motsatt

- Det viser jo at matsystemet vårt er ødelagt, hvis du tenker ut fra et klima- og miljøperspektiv, sier Arild Hermstad, nestleder i Miljøpartiet De Grønne (MDG), om prisforskjellene på kjøtt- og vegetarmat.

Nylig skulle han nyte et måltid på burgerrestauranten Døgnvill i Oslo. Der måtte han betale 15 kroner ekstra for å bytte ut kjøtt med vegetar.

Nestlederen mener det er problematisk at det stort sett er dyrere å velge klima- og miljøvennlig mat:

- Du må altså betale mer for å redusere miljøavtrykket betydelig. Det burde jo vært motsatt, sier stortingspolitikeren, men understreker at verken restauranten eller matbutikken har skyld i dette alene.

BISMAK: Selv om burgeren til Arild Hermstad smakte godt, kom den med en økonomisk bismak. Foto: Kristin Svorte
BISMAK: Selv om burgeren til Arild Hermstad smakte godt, kom den med en økonomisk bismak. Foto: Kristin Svorte Vis mer

Han peker på at regjeringa viderefører store landbrukssubsidier til animalsk produksjon, og gir det han kaller for «smuler» til plantebasert landbruk.

- Bortimot 95 prosent av subsidiene i Norge går til kjøtt- og meieriprodukter, og det er en forsvinnende liten del som går til grønnsaker og vegetarmat. Nå må vi sette oss et mål om å vri mer av støtten til vegetarproduksjon, sier Hermstad, og tar til orde for flere grep.

Avliver kjøttmyte

Nestlederen ønsker blant annet å fjerne momsen på vegetarprodukter og frukt og grønt. Samtidig avliver han myten om at MDG vil utslette kjøttindustrien.

- Vi er ikke tilhengere av at folk skal slutte å spise alt av kjøtt eller at vi skal slutte å produsere det. Men vi vil at en større del av støtten skal gå til dem som driver økologisk og bærekraftig, med beitevirksomhet framfor dyr innestengt i trange fjøs hele livet, sier han og fortsetter:

- I dag belønnes man for å produsere mest mulig og så billig som mulig. På sikt taper alle på dette: Både dyrene, bøndene og miljøet.

GRISEGOD: Ekteparet Live og Kristoffer Svalastog Skinnes er grisebønder. De ønsker å drive med dyrevelferd og miljø i verdensklasse. For å gjøre dette lar de grisene gå ute, og slakter skånsomt på samme sted. Video: Line Fransson og Lars Eivind Bones Vis mer

MDG-toppen anerkjenner imidlertid at en slik ordning ikke kan komme over natta. Og for at arbeidsplasser ikke skal gå tapt, vil det måtte være en omstillingsprosess, forklarer Hermstad.

- Så lenge norske forbrukere vil spise mindre kjøtt, så kan vi ikke satse ensidig på bare å produsere mer kjøtt, sier han og tilføyer:

- Men norske råvarer bør være førstevalget. Derfor er vi også bekymret for at norske bønder taper i konkurransen om å levere best veggismåt når regjeringa ikke tilrettelegger for dem.

Klimaforsker: Store utslippsforskjeller

Målt i klimagassutslipp er tallene klare, ifølge biolog og klimaforsker Bob van Oort ved CICERO Senter for klimaforskning.

Et kilo storfekjøtt kjøpt i norske butikker forårsaker omtrent 8.5 ganger så høye utslipp som en plantebasert burger, målt i såkalte CO₂-ekvivalenter, forteller forskeren.

KLIMAFORSKER: Kjøtt bidrar uforholdsmessig mye til klimagassutslipp fra mat, samtidig som det krever store arealer for å dyrke fôr, og mye vann, sier biolog og klimaforsker Bob van Oort ved CICERO Senter for klimaforskning. Foto: Privat
KLIMAFORSKER: Kjøtt bidrar uforholdsmessig mye til klimagassutslipp fra mat, samtidig som det krever store arealer for å dyrke fôr, og mye vann, sier biolog og klimaforsker Bob van Oort ved CICERO Senter for klimaforskning. Foto: Privat Vis mer

Dette er medregnet utslipp fra det meste av verdikjeden, altså fra produksjonen og fram til produktene ligger på hylla i butikken. Du kan altså være sikker på at klimaavtrykket er lavere når du bytter ut storfekjøttburgeren.

Om en plantebasert burger er mer bærekraftig berører imidlertid mer enn bare klimagassutslipp. Bærekraft har ulike betydninger, påpeker Van Oort:

Det kan også være et spørsmål om helse og biomangfold.

- Bærekraftig på flere måter

For eksempel kan man argumentere for at beitedyr vedlikeholder biomangfoldet i det norske kulturlandskapet.

Dessuten utgjør kjøtt- og melkeproduksjon brorparten av sysselsetting i matproduksjonen i Norge i dag, i underkant av 80 prosent.

På den måten kan det være en blanding av positive og negative bærekraftseffekter til ulik matproduksjon.

- Men i det store og hele kan man si at planteproduksjon er mer bærekraftig på flere måter enn animalsk produksjon, sier van Oort.

STORE UTSLIPP: Matproduksjon står for mellom 23 og 42 prosent av de totale globale utslippene, viser oppdaterte tall fra Klimapanelet i år. Rundt halvparten kan tilskrives husdyrproduksjon. Bildet er tatt på Fatland slakteri på Furuset i Oslo. Foto: Cornelius Poppe / NTB
STORE UTSLIPP: Matproduksjon står for mellom 23 og 42 prosent av de totale globale utslippene, viser oppdaterte tall fra Klimapanelet i år. Rundt halvparten kan tilskrives husdyrproduksjon. Bildet er tatt på Fatland slakteri på Furuset i Oslo. Foto: Cornelius Poppe / NTB Vis mer

- Misforhold

Selv om kulturlandskap og matsikkerhet har en positiv verdi for lokalsamfunnet, har klimautslipp fra melk- og kjøttproduksjon «en negativ effekt for fellesskapet», forklarer landbruksøkonom og forsker ved Ruralis, Klaus Mittenzwei:

- Det er et misforhold ved at samfunnet belønner positive effekter, men ikke «straffer» negative effekter av norsk matproduksjon, sier forskeren.

Han har utarbeidet en tabell som viser de ulike subsidiene til matproduksjon i Norge, basert på offentlige kilder. Zoom ut for å se hele tabellen.

Budsjettstøtte, og budsjettstøtte korrigert for utslipp

VareBudsjettstøtte 2020Budsjettstøtte 2020Budsjettstøtte 2020 korrigert for utslipp (2000 kr/t CO2-ekv.)
mill krAndel (%)kr/kg
Korn2 29314.30-0.51
Poteter1150.720.22
Frukt2681.678.43
Grønnsaker780.480.27
Kumelk5 67735.402.92
Storfe3 00818.7614.4
derav melkekyr2 13613.3220.58
derav ammekyr8735.440.46
Sau3 70523.10114.65
Gris1841.15-0.46
Fjørfe2581.611.90
Egg4502.805.34
Sum16 036100

Mittenzwei forklarer at om man vrir subsidiene over på produksjon av grønnsaker og korn, vil bøndene begynne å konvertere gressareal til jord for å dyrke matvekster.

- Men det vil også kunne ha en negativ effekt på biodiversitet, og dette må tas med i regnestykket, sier forskeren.

MULIG TILTAK: Butikkene kunne ha sluttet med å redusere prisen på kjøtt, og dermed tar igjen tapet på andre varer, for å lokke kunder til butikken, sier forsker Klaus Mittenzwei ved Ruralis. Foto: Ruralis
MULIG TILTAK: Butikkene kunne ha sluttet med å redusere prisen på kjøtt, og dermed tar igjen tapet på andre varer, for å lokke kunder til butikken, sier forsker Klaus Mittenzwei ved Ruralis. Foto: Ruralis Vis mer

Mittenzwei mener tanken på mer grønnsakproduksjon i Norge er god, men at den forutsetter et marked for norskprodusert frukt og grønt.

- Jeg vet ikke om det hjelper å bare si til bonden at man må begynne å produsere mer grønnsaker, det er forbrukeren som først må overbevises om å ville spise mer norske grønnsaker.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer