SVs nye skolepolitikk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Skole: I Dagbladet 9.7. skrev jeg at SVs gamle skolepolitikk er kastet på historiens skraphaug. I et innlegg 15.7. skriver forskningsminister Tora Aasland at dette er en myte. SV har visst ikke skiftet skolepolitikk likevel.

Hvis dét er riktig, er det antakelig behov for en liten oppklaring før valget. Jeg tror nemlig ikke at jeg bare har drømt at SV har vært mot karakterer, mot eksamen, mot nasjonale prøver, mot sentral fag- og timefordeling og mot opptakskrav til lærerutdanningen. Jeg tror heller ikke jeg drømte at SV lovet å utsette Kunnskapsløftet og svekke kravene til studiekompetanse. Og jeg mener bestemt at jeg hørte at SVs utdanningspolitiske talsmann var den eneste som umiddelbart reagerte negativt da stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet ble lansert, fordi den ville bringe oss tilbake til 60-tallets skole med gangetabeller og pugging.

SEINERE leste jeg da vitterlig også et intervju med Aaslands forgjenger, Øystein Djupedal, som kom med en «oppsiktsvekkende selverkjennelse på vegne av SV». Der het det blant annet at SV «ikke (har) prioritert krav til at elevene tilegner seg kunnskap i norsk, matte og engelsk», men at dette nå, ifølge Djupedal, er «det viktigste skolen kan drive med». «Vi har kommet til en kollektiv erkjennelse om at vi har valgt feil ved ikke å stille krav. Barn må lære å lese,» sa Djupedal.

Alt dette framstår for meg som et skolepolitisk skift. Jeg syns det er positivt, og det er naturlig, ettersom vi (riktig nok mot SVs ønske) har fått mer kunnskap om skolen. Dermed har vi også avslørt at mye av det vi trodde var fint med den såkalte enhetsskolen, var myter. Dessverre lever noen av disse mytene videre hos noen, slik Trygve Wasas innlegg 13.7. er et eksempel på. Ifølge Wasa er det bare Norge, Sverige og Danmark som har enhetsskoler, i betydningen en skole for alle, mens andre land har «utvalgsskoler». Dette er ikke riktig. Alle OECD-land har offentlig finansierte skoler for alle. Ifølge Wasa er det naturlig at de faglige resultatene bare blir gjennomsnittlige, dersom man har en skole for alle. Jeg er uenig, og det tror jeg også SV nå er.

Situasjonen i Norge er nemlig ikke at norske elever faglig sett er gjennomsnittlige eller middels. De er i gjennomsnitt gjennomsnittlige. Det alvorlige er nemlig at det er svært store forskjeller mellom norske elever, og at det er en meget høy andel elever med svake faglige ferdigheter. Vår enhetsskole har altså vært en forskjellsskole. Forskjellsskolen bekjempes best ved at flere barn lærer å lese, skrive og regne. Det har alle partier nå erkjent, og det er en seier for elevene.