Sway popstjerne på alvor

I pressen ble han omtalt som alt fra dust til geni, men platekjøpere lot debutplata hans hvile i fred i landets platebutikker. Nå er imidlertid Sway (25) tilbake med det som ser ut til å bli vårens store norske hit.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«When Susannah Cries» heter låta som i disse dager gjør Sway til popstjerne på alvor. Før var han bare popstjerne i navnet. Han var stor i kjeften som en popstjerne, han hadde rastafletter som en popstjerne og han vanket på byen med en typisk popstjerne-babe, Stella Getz.

- Men all den staffasjen der hjelper innmari lite når man ikke når fram til folk, erkjenner Sway.

- Først nå klarer jeg å nå fram til folk. Og det er jo det som betyr noe, uttaler han.

Verdensherredømme

«Totalt verdensherredømme,» svarte Sway da TV2 høsten 1995 ville vite hva den debuterende guttungen fra Tromsø hadde for slags planer med artistlivet sitt.

- Det må være lov å ha ambisjoner, flirer han i dag, samtidig som han hevder at både denne meldinga og andre ble fyrt av med tunga godt plantet i kinnet.

- Følte vel egentlig at jeg ble tillagt en enormt stor grad av arroganse. På den annen side må jeg vel si meg fornøyd med at folk ikke har stilt seg likegyldige til meg, sier han, og rister litt på sin nye hårmanke. Rastahår og cyberlook er skrelt bort til fordel for en mer svart og dressjakkekledd stil.

- Jeg har ingen ønsker om å være en hipp, hemmelig fyr som selger 300 skiver i de såkalt riktige miljøene, sier han som en kommentar til stilskiftet og til det faktum at svært få gadd å kjøpe debutplata hans. Etter tre uker på toppen av Hit 40 og en stadig stigende kurve på VG-lista, har Sway litt problemer med å styre sin begeistring akkurat nå.

Herlig

- Jeg har sjelden hatt det så herlig som jeg har det nå. Det er ganske stas å bli kjent igjen av fine Frogner-fruer på parfymeriet borti gata her, sier han om sin gryende popularitet i forbindelse med «When Susannah Cries». Fortsatt er Sway multimusikeren som skriver, produserer og spiller alt sjøl. Nesten i alle fall. På den nye plata «Red», som slippes i mai, har han fått litt hjelp av en del strykere fra Oslo Filharmoniske og en god del hjelp fra co-produsent Amund Bjørklund.

- Dette er popmusikk på alvor, fastslår Sway, og presenterer fire nye låter som det lukter svidd av for Dagbladets utsendte.

- Jeg er meg sjøl, samtidig som jeg prøver å lage popmusikk som folk forstår. Jeg har virkelig lyst til å lage musikk som mannen i gata vil ha.

Ikke bra nok

Sway tilhører en generasjon unge norske fremadstormende artister som så langt ikke har klart å selge særlig mange plater.

- Det tyder vel på at vi ikke har vært bra nok - meg sjøl inkludert. Bare vi leverer bra nok plater, vil nok folk ha oss. Men å si at man er kommersiell her til lands, er jo omtrent like ille som å innrømme at man er pedofil. For en del norske bransjefolk lukter det dritt av hitsingler. Det er jo derfor vi aldri klarer å få noen norske artister ut i verden, sier han om det.

Det siste halvåret har Sway jobbet 16 timer i døgnet med den nye plata. I tillegg har han skrevet nye låter til både Jan Werner og Torhild Sivertsen.

- Hele denne jobbegreia med det nye albumet tok av helt en periode. Fra september til januar var jeg konstant buret inne i studioet. Til slutt fant jeg ut at jeg ikke hadde noe liv lenger. Ikke hadde jeg dame, ikke hadde jeg kontakt med venner og familie. Så siden den gang har jeg forsøkt å sette av 90 minutter hver dag til å ha et liv, forklarer han.

Hollywood på Toten

Apropos dame: Sway var i fjor vinter sammen med dance-artisten Stella Getz, og det forholdet foregikk ikke akkurat i hemmelighet.

- Hele den greia der opplevde jeg som ganske grusom. Det ble ganske Hollywood på Toten, kan du si, he-he. Etter de oppslagene med meg og Stella fikk jeg en hel haug med hjemme hos-tilbud og slikt. Det var veldig plagsomt. Nå håper jeg å bli kjent for musikken og ikke for alle mulige andre ting, sier han.

Men frykt ikke, folkens: Sway kan fortsatt være stor i kjeften. Som forklaring på hvorfor den nye plata heter «Red», svarer han:

- Beatles har sitt «White Album», Prince har sitt «Black Album» og nå kommer jeg med mitt røde, flirer han.

Hei, ikke glem tunga i kinnet når du svelger den siste der, da folkens!

NY: Sway ... selger plater også ...