Sway stikker av fra pophysteriet

Småjentene befolker bakgården, fanbrevene fyller postkassa, mens platetrofeene popper opp på veggen. Slik er hverdagen for Norges nye popstjerne Sway (25). Nå reiser han til USA for å vise seg fram for platebossene «over there».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det er først når man har hatt suksess på hjemmebane at man fortjener å få en sjanse i utlandet, konkluderer Sway.

Etter å ha gått rett til topps i Norge i løpet av våren, setter han seg på flyet til USA for å møte sjefene i Universal Music i New York.

Mye prat

Sway er imidlertid den første til å understreke at det foreløpig er mye prat og lite handling rundt en eventuell USA-lansering.

- Det er ingen hemmelighet at Universal-folka i Statene liker den nye plata mi. Men hvilke konkrete ting som kommer til å skje der borte er vanskelig å si - foreløpig.

- Kan vi vente oss en USA-lansering av Sway i løpet av året?

- Det er det umulig for meg å svare på, sier han.

Fjortisene hyler

Sway har i likhet med Unni Wilhelmsen og Tuesday Girls sikret seg ringreven Brian Lane som manager. Engelske Lane, med manager-erfaring fra Yes' storhetstid, ligger ikke på latsida. Unni Wilhelmsen ble nylig presentert for et lass med Polygram-sjefer i New Orleans, og nå er det altså Sway sin tur.

De siste ukene har imidlertid Tromsø-artisten hatt mer enn nok med å håndtere suksessen her til lands. Han er blitt ungpikefavoritt med det resultat at fjortisdamene hyler når han signerer plater, de sender ham amorøse brev og de sitter og venter på ham utenfor leiligheten hans.

Mister perspektivene

- Det har gått i hundre. Til dels veldig slitsomt, men etter å ha låst meg inne i studioet i halvannet år, kan jeg saktens tåle litt oppmerksomhet, innrømmer Sway.

Sammen med partner Amund Bjørklund har han sittet pal i studiokottet på Oslo vest hele vinteren i gjennom. Nå får de lønn for strevet og vel så det.

Gull- og platinatrofeer for 20000 solgte av singelen «When Susannah Cries» er hamret opp på studioveggen. Og snart er det duket for gullplate for albumet «Red», som i skrivende stund har passert 18000 solgte.

- Det verste er at jeg mister perspektivene når suksessen først treffer meg. I januar hadde Amund og jeg vært overlykkelige hvis noen hadde fortalt oss at det kom til å gå så bra som det har gjort. Men når det først skjer, får vi ikke tid til å sette oss ned og nyte det hele, forklarer han.