Syk av forfølgelsen

Hun ble forfulgt og truet i fem år. Til slutt ble hun alvorlig syk og innlagt på psykiatrisk sykehus. Først da overgriperen brøt seg inn på sykehuset, tok personalet henne på alvor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ragnhild opplevde alt dette i fem år etter bruddet.

- Minst 20 ganger anmeldte jeg ham for alvorlige trusler. Politiet gjorde hva de kunne, men sakene ble alltid henlagt av politijuristene fordi de mente bevisene ikke ville holde i en rettssal.

Dagbladet skrev i går om de tusenvis av kvinner som blir forfulgt av menn som ikke aksepterer at et samboer- eller kjæresteforhold er over. De fortsetter å true, de skriver brev, ringer, mange stiller seg også opp utenfor huset der kvinnene bor.

- Men jeg har kilovis med post hjemme som viser hvor desperat han var. Selv om jeg har fått være i fred det siste året, føler jeg meg langt fra trygg. Ennå tør jeg ikke å gå en tur alene etter mørkets frambrudd, sier Ragnhild.

- Politiet hentet ham utenfor huset mitt en lille julaften og satte ham på glattcelle for at jeg og sønnene mine skulle få fred. Da fikk vi et lite pusterom, men det tok flere år før han sluttet å plage oss.

Sammenbrudd

Ragnhild ble kjent med sin plageånd via en kontakttelefon. Mannen virket hyggelig og grei. Det var ingen ting som tydet på at personen hadde psykiske problemer.

- Men det var nok mye psykiatri inne i bildet, det skjønte jeg fort. Etter tre måneder ville jeg ikke ha noe med ham å gjøre. Da brøt helvetet løs.

Ragnhild hadde en jobb som medførte mange kvelds- og nattevakter. For å få endene til å møtes spedde hun på med en salgsjobb på dagtid i tillegg.

- Jeg jobbet mye og var sliten. I tillegg hang mannen på meg som en klegg. Han hadde en idé om at søvn var usunt, og holdt meg i ånde. Til slutt klappet jeg sammen og ble innlagt på psykiatrisk sykehus. Der ble jeg i fire og en halv måned.

- I begynnelsen trodde nok sykehusets personale at jeg var en hysterisk kvinne og at jeg overdrev. Men etter at han forsøkte å bryte seg inn på sykehuset, forsto de alvoret. Bilen hans ble også til stadighet observert utenfor sykehusporten.

- Skjønte ikke alvoret

Og brev kom, i store mengder. Heller ikke sjeflegen ved sykehuset der hun var innlagt ble spart.

- Likevel tror jeg ikke de helt skjønte hvor ille dette var. Personalet ba meg snakke ham til rette. Som om jeg ikke hadde prøvd det, sier hun litt oppgitt.

- Jeg har gjemt alle brevene fordi det er viktig dokumentasjon. Etter alt dette er jeg blitt litt paranoid, er så redd for at han skal dukke opp igjen. Jeg vurderer å flytte fra leiligheten. Kanskje blir jeg tryggere da, sier Ragnhild.