Syke barn er forsøkskaniner

Syke barn og analfabeter i fattige land blir kynisk ofret på legemiddelindustriens alter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hun var ti år gammel, fra Nigeria, og hadde hjernehinnebetennelse. Hun trodde hun skulle bli frisk da de ga henne en amerikansk pillekur. Men tiåringen døde.

Gravide og hivsmittede Petprow Madornglang (28) fra Thailand deltok i et medisinsk eksperiment og håpet å redde sin ufødte sønn. Begge døde.

De er ofre i en ny og verdensomspennende økonomisk krig om bruk og misbruk syke mennesker og har alle deltatt i medisinske tester, hovedsakelig utført av den amerikanske legemiddelindustrien som Washington Post har fotfulgt.

Legemiddelselskapene, både i USA og Europa, kjemper om det globale markedet, og testingen av nye medikamenter flyttes til den fattige delen av verden. Her er det nok av syke mennesker som godtroende deltar de i eksperimenter amerikanere og europeere sier nei takk til. Legemiddelindustrien slåss om disse menneskene. Konkurransen om dem er allerede beinhard.

- Det var mord

Det amerikanske selskapet Pfizer Inc. trengte å teste ut et medikament, Trovan. De hadde dårlig tid, mulighetene for profitt var enorme. I Kano, i Nigeria, hadde en epidemi med hjernehinnebetennelse brutt ut. Her ble Trovan testet ut.

Jenta var ti år. Hun omtales ikke med navn. Hun var bare et nummer i et eksperiment. Hun ble behandlet med Trovan og døde etter tre dager. I alt ble 200 barn «behandlet», 11 av dem døde, skriver Washington Post.

Organisasjonen Leger uten grenser behandlet også pasienter i Kano, faktisk på samme sykehus. De mener Pfizer Inc. gjorde seg skyldig i drap fordi barna ble behandlet med et ikke-godkjent medikament, men også fordi selskapet ikke byttet til andre, godkjente legemidler da Trovan viste seg å være uten virkning.

Brukte narkomane

Tiåringen fra Nigeria er ikke alene. Indrek Kelder fra Estland fikk tilbud om penger for å delta i et medisinsk eksperiment i Sveits. Han fylte ut skjemaer som han ikke forsto, skrevet på et fremmed språk. Han ville trekke seg, men hadde ingen steder å gå. Så tygget han piller i 14 dager, uten å ane hva de inneholdt.

Det sveitsiske Van Tx Research Ltd. sto for testen, men måtte legge ned virksomheten. Selskapet hadde utført 161 medisinske eksperimenter for verdens mest kjente legemiddelfirmaer. Det var svært effektivt. Men de fylte sengene sine med naive utlendinger, asylsøkere og narkomane for å få det til.

Blodjakt

Det anerkjente Harvard-universitetet dro til Kina på jakt etter blod, i samarbeid med Millennium Pharmaceuticals Inc. Det dreide seg om et genetisk eksperiment, testing av DNA. Kineserne bodde i et svært isolert område. Det gjorde genene deres ekstra verdifulle for forskerne. Kineserne trodde de skulle få medisinsk behandling. Mange av dem kunne ikke engang lese og var ikke i stand til å ta vare på sine rettigheter. Tusenvis ga blod. Men den medisinske behandlingen uteble.

Feil lodd

Petprow Madornglang var en av nær 400 gravide kvinner som deltok i et eksperiment i Bangkok, utført av leger i den amerikanske hæren, i samarbeid med både amerikanske og thailandske myndigheter. Kvinne var hivpositive og håpet at eksperimentet skulle redde de ufødte barna fra hivsmitten.

Men bare halvparten av kvinnene fikk den aktuelle medisinen, AZT. De andre fikk en medisin uten virkning. Legen trengte en kontrollgruppe.

Madornglang trakk feil lodd. Sønnen hun fødte var smittet og døde før han ble to år gammel. Eksperimentet førte til en storm av kritikk i USA. Medisinen var tilgjengelig og mange av barna kunne ha vært reddet. Dette eksperimentet, og flere liknende i Afrika, har satt et stort spørsmålstegn ved bruk av kontrollgrupper og virkningsløse medikamenter, skriver Washington Post.

<B>OFRENE:</B> Et ett år gammelt barn i Thailand kjemper en forgjeves kamp mot aidsdøden. Da grvide mødre deltok i amerikanske eksperimenter i Thailand i håp om at barna skulle reddes, ofret forskerne hivsmittede barn, i vitenskapen og profittens navn.