Sykefravær for 28 milliarder

Sykefravær kostet i fjor totalt 28 milliarder kroner. 15 av disse milliardene ble betalt som sykepenger over folketrygden. Resten ble betalt av private og kommunale arbeidsgivere. Én prosent av arbeidstakerne står for en tredjedel av langtidsfraværet som varer utover 14 dager. To prosent står for mer enn halvparten. Fem prosent står for mer enn 80 prosent.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette går fram av et arbeidsnotat Dagbladet har fått fra Sosial- og helsedepartementet.

Tallene viser at samfunnet bruker svimlende summer til sykelønn.

Veksten i fraværsdager fra 1996 til 1997 er dramatisk, og det er en enorm konsentrasjon i sykefraværet. Antall sykepengedager som erstattes over folketrygden, økte med over 10 prosent!

- Det er en sterk økning som er konsentrert om få personer med lange og gjentatte fravær, sier ekspedisjonssjef Bjørn Halvorsen i Sosialdepartementets trygdeavdeling. Han merker seg at fraværet er spesielt høyt for spesielle yrkesgrupper.

- Skal vi snu utviklingen, må vi nok bruke mer målrettede tiltak enn før. En ny generell kampanje for å få ned sykefraværet vil være lite treffsikkert. Men bildet er komplisert. Det er derfor ikke lett å peke på enkle løsninger, sier Halvorsen til Dagbladet.

Kvinner mest syke

En liten gruppe av arbeidstakerne står bak mesteparten av sykefraværet.

Flesteparten av dem er kvinner. De lider i hovedsak av muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser. Denne typen lidelser står for om lag to tredjedeler av sykepengedagene som er finansiert over folketrygden .

Hver sjette kvinne (17 pst) har hatt minst ett fravær utover 14 dager i 1995 mot hver tiende (11 pst) mann.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Notatet peker imidlertid på at årsaken til at kvinnene topper statistikken er at de har de mest belastende jobbene, med de laveste inntektene.

Korrigerer man for slike forhold og sykdommer som har sammenheng med svangerskap og fødsel, er det ikke lenger noen særlig forskjell på menns og kvinners sykefravær.

Blant annet er det lite som tyder på at dobbeltarbeidende kvinner er sykere enn andre.

Lav utdanning

Derimot er folk med lavere utdanning sykere enn folk med høy utdanning. Av personer som bare har grunnskole, er til enhver tid 5,3 prosent syke. Blant dem med videregående skole er 4,2 prosent syke. Bare 1,4 prosent av dem med lang utdanning er syke.

De hyppigst syke jobber i helse- og sosialsektoren, i renovasjon, i vaskerier og renserier, i handelsnæringen og i privat tjenesteyting.

I staten er det høyt sykefravær blant ansatte på sykehus og i Posten og NSB.

I kommunene er sykefraværet spesielt høyt blant ufaglærte i helse- og omsorgssektoren.

Men veksten i sykefravær gjelder også yrkesgrupper som tradisjonelt har hatt lavt fravær. Sykefraværet vokser sterkt blant arbeidstakere i undervisning, bank og forsikring.

En stor del av veksten skyldes endringer i reglene for uføretrygd. Forsøkene på å få folk fra trygd til arbeid øker antall sykemeldinger. 10 prosent av økningen kommer fra folk som har vært i medisinsk rehabilitering eller yrkesrettet attføring.

  • Folketrygdens samlede utgifter til sykepenger økte med 11,9 prosent fra 1996 til 1997. I gjennomsnitt får hver eneste arbeidstaker dekket nesten 11 sykedager av folketrygden.
  • Fra 1994 til 1997 økte utgiftene til sykepenger for arbeidstakere med 52,6 prosent.
  • Mens sykefraværet fra 1988 til 1994 sank med 4,5 prosent årlig, har det de siste tre årene økt med 9 prosent per år.

Forklaringene

Verken økningen i arbeidsstokkens gjennomsnittsalder eller arbeidsmiljøet i bedriftene gir forklaringer på utviklingen. En mulig forklaring er imidlertid høyere tempo i bedriftene og i samfunnet.

Det øker faren for uhell og ulykker og stressplager, går det fram av notatet.

Ingen nye undersøkelser kan forklare hvorfor sykefraværet øker mer blant kvinner enn blant menn. Men en av undersøkelsene slår hull på myten om at dobbeltarbeidende kvinner er mer syke enn menn.

- Det er lite som tyder på at kvinner med små eller store barn generelt har høyere fravær enn kvinner uten barn. Det behøver ikke bety at dobbeltarbeid i forbindelse med yrke og barn ikke er belastende og isolert sett øker sykefraværet, heter det i Sosialdepartementets notat.